Norge legger en plan for å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvar innen 2026.
Dette ble lagt frem under en pressekonferanse med statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og forsvarsminister Bjørn Arild Gram i dag.
Se pressekonferansen i opptak i videovinduet nederst i denne saken.
Norge er blant Nato-landene som ikke har hatt noen plan om hvordan målet skal nås. Ifølge Støre er Norge det landet som bruker mest på forsvar sett i forhold til innbyggertall etter USA.
Bakteppet er Russlands invasjon av Ukraina.
– Russlands angrepskrig på Ukraina har rokket ved Europas sikkerhet. Vi må fortsette å styrke det norske forsvaret og forsvarsalliansen vi er med i. Derfor varsler vi nå at Norge vil bruke minst 2 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt på forsvar innen 2026, og vi vil lage en konkret plan for hvordan vi skal gjøre det, sier Støre (Ap).
– Forsikringspremien går opp, og da må vi være med og betale det, sier Støre.
Vil følge trend mot to prosent
Samtidig gjør norsk økonomi det mer utfordrende å styre pengebruken etter BNP. Det skyldes at inntektene varierer, særlig på grunn av inntektene fra olje og gass. Derfor satser regjeringen på en økning av forsvarsbudsjettet som følger en trend opp mot to prosent.
Ettersom BNP varierer, er det usikker hvor mye penger som vil brukes i 2026. Dette vil avhenge av prognosen for BNP. Det skal imidlertid bevilges 11 milliarder kroner ekstra frem mot 2026, i snitt 3,8 milliarder kroner mer årlig.
.jpg)
Finansminister Vedum viser til at regjeringens plattform allerede legger opp til en økt satsing på Forsvaret. En klar og forpliktende plan skal bidra til å øke Norges nasjonale forsvarsevne.
Norge vil melde inn målet og hvordan det skal nås under Natos toppmøte i Vilnius i juli.
– Å forplikte Norge til Natos 2-prosentmål er svært viktig for vår nasjonale sikkerhet. Vi jobber nå med ny langtidsplan for forsvarssektoren som skal legges frem neste år. Den vil konkretisere opptrappingsplanen for hvordan vi skal styrke Forsvaret. Samtidig ser vi allerede nå at Forsvaret må bli større og at vi må bruke mer ressurser på tilstedeværelse i hele vårt nasjonale ansvarsområde, spesielt i våre havområder, sier forsvarsminister Gram.
Rekordstor prop.
Gram har mottatt og vil motta en rekke anbefalinger som skal brukes som grunnlag for dette planarbeidet. Allerede i morgen kommer Forsvarskommisjonen med sin rapport.
I løpet av en måned ventes i tillegg rapport fra Totalberedskapskommisjonen og Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR), etter at FFI kom med sin forsvarsanalyse i slutten av mars.
På spørsmål om forsvarssjefen har den nye og økte ramma som forutsetning, svarer Gram:
– Jeg er helt sikker på at forsvarssjefen, i tråd med mandatet, vil vurdere forslag med ulike ambisjonsnivå, herunder et som matcher det vi nå har lagt fram.
– Kan du peke ut hva du mener er mest prekært på materiellsida i Forsvaret nå?
– Vi har behov for å styrke beholdningene våre av våpen, reservedeler, drivstoff og utstyr. Vi har små lagre og store behov, og dette er noe vi allerede har prioritert i ekstraordinære bevilgninger. Store materiellprosjekt går sin gang, og vi la nylig fram en rekordstor investeringsproposisjon som sier noe om det, påpeker Gram.
«Investeringar i Forsvaret og andre saker» (94 S) ble fremmet for Stortinget fredag 31. mars. Nye maritime helikoptre av typen Sikorsky MH-60R Seahawk tar stordelen av de 17 milliarder kronene.
I tillegg kommer blant annet nye støttekjøretøy som skal virke sammen med stridsvognene: Bergepanser, ingeniørpanservogner og broleggere på Leopard 2-chassis. Det dreier seg om totalt 13 nye panservogner for til sammen cirka 2,4 milliarder kroner.
Den tidligere varslede ramma for kjøp artilleriammunisjon fra Nammo økt fra 2,6 til 4,2 milliarder kroner. Dette er 155-millimetergranater NM269 (IM HE-ER) som skutt fra K9 Vidar-skytsene har en rekkevidde på godt over 40 kilometer.
Krigen i Ukraina har vært en vekker på mange områder, og har for eksempel vært en påminnelse om at Norge har noen hull i luftverndekninga. Særlig gjelder det trusselen fra taktiske ballistiske missiler.
– Luftvern er blant det som i gjeldende langtidsplan burde vært sterkere. Vi faser inn bærbart luftvern til Hæren, og så vil ny langtidsplan gi mer konkretisere svar på hvordan vi går videre, herunder planene for langtrekkende luftvern, sier forsvarsministeren til TU.
Norge brukte 1,57 prosent i fjor
Natos medlemsland skal bruke minst to prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar. Dette målet ble innført i 2014. I Natos årsrapport for 2022, som ble lagt frem i mars, kom det frem av bare sju av Natos 30 medlemmer oppfyller målet.
Statsminister Jonas Gahr Støre deltar onsdag ettermiddag på et toppmøte i Helsinki med Finlands president Sauli Niinistö, Sveriges statsminister Ulf Kristersson, Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir. Tema er blant annet aktuelle sikkerhetsspørsmål.
– Jeg synes dette er et godt budskap å ta med til mine nordiske kolleger, sier Støre.
Den nye to-prosentplanen kommer også i tide til det kommende Nato-toppmøtet i Vilnius i Litauen i juli.
Norge lå på 1,57 prosent i fjor. Denne andelen er lavere enn det Nato anslo for et år siden, og skuldes første og fremst økte oljeinntekter som følge av høye energipriser. Sist Norge oppfylte målet var i 2020.
Natos medlemsland har økt sine forsvarsbudsjetter åtte år på rad. Økningen har vært 350 milliarder dollar.
Du kan se et opptak av pressekonferansen under.
Styrker Forsvaret med 600 milliarder
