Statens bygningstekniske etat, BE, sitter fortsatt dypt festet hos mange i byggenæringen. Men det finnes ikke lenger. Det er litt som kongen er død, leve kongen. Umiddelbart etter begravelsen gjenoppsto BE som Direktoratet for Byggkvalitet, DiBK.
Ikke engang direktøren er ny. Morten Lie gikk av som administrerende direktør for BE 31. desember i fjor og gjenoppsto som administrerende direktør for DiBK første nyttårsdag i år. Endringen ble markert 26. januar i år.
– Det nye navnet speiler i større grad deres oppdrag og er enklere å forstå, sa Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete da.
Vil ikke være negativ
– Det er fordi vi driver med mer enn byggeteknikk. Vi er opptatt av næringens aktører, produkter, prosesser og selve byggverket. Vi skal bidra til at norske byggverk blir enda bedre, derfor er det et bedre navn, sier Lie.
Fra flere hold er det kommet kritikk mot kvaliteten i norsk byggevirksomhet. Det bygges for tett, med for lite sollys. Det bygges for dårlig, med for billige materialer. Det er for mange fuktskader. Listen er lang, og kritikerne kommer både fra næringen selv og fra verden rundt.
Les også: – Det er lite bevissthet rundt hva vi bygger
– Når du bruker uttrykket "enda bedre", betyr det at vi bygger godt nok?
– Vi skal ikke snakke norsk byggenæring ned. Det står ikke elendig til i norsk byggsektor. Når det er sagt, så er det klart rom for forbedringer. Å sikre at man tilpasser bygg etter det klimaet vi ser kommer vil hjelpe godt. Våtere og villere vær fører til kortere byggesesong. Fukt blir et økende problem. Jeg tror at byggenæringen kan få det til hvis den faktisk anstrenger seg og vil.
Les også: – Ingen bryr seg om helseeffekten av klimatiltak
– Anstrenger seg?
– Fordi man ikke kan gjøre som før. Det skjer ting i klimaet som fører til at vi må bygge på en annen måte. Det viser seg jo at deler av næringen ligger foran regelverket, BREEAM er et eksempel, det er kjempebra.
Navarsete: – Byggenæringen må tilpasse seg et klima i endring
Forenkler regelverket
Lie ser for seg flere sider av problemstillingen knyttet til byggkvalitet der direktoratet kan bidra. Han trekker frem de fire viktigste:
- Øke kunnskapsgrunnlaget
- Forenkle regelverket
- Utvikle verktøy og metoder
- Bidra til kunnskapsspredning gjennom andre
– Kunnskapsgrunnlaget kan vi øke gjennom FoU-virksomheten og få opp forsøksbygg. Vi har ikke mye, men noe midler har vi, og sammen med andre kan vi oppnå mer enn alene. Så er det regelverket, det skal fungere etter hensikten og ikke være mer komplisert enn nødvendig. Vi ser nå på muligheter for å forenkle det. Vi skal ha et forenklingsseminar i september der hele næringskjeden og kommunene blir invitert.
Les også: Ingen innovasjon i byggenæringen
For verktøy og metoder ser Morten Lie for seg en videreutvikling av det som finnes.
– Vi har samtaler med Altinn, det kan bli en fin plattform for samhandling innen byggesektoren. I dag kan søknader leveres via ByggSøk. Neste skritt er å få kommunene og andre myndigheter til å behandle søknader elektronisk, slik at de som søker kan få automatiske svar. Vi vil også stimulere til bruk av bygningsinformasjonsmodeller, og få laget en mulighet for digital regelsjekk. Det siste punktet er å spre informasjonen, der samarbeider vi med andre. For passivhus bruker Lavenergiprogrammet, og vi bruker fylkeskommunene til å lage kurs for kommunene.
Les også: Hvor gode er egentlig passivhusene?
Altfor få
– Ikke småoppgaver, noen av disse. Hvor mange folk har du til disposisjon?
– Altfor få. Vi skal være 60, vi er i ferd med å ansette nå. Men endringen fra BE til DiBK har ikke gitt oss nye ressurser, det er kun snakk om å erstatte naturlig avgang.
– Dette er tanker om utvikling av direktoratet. Men hva med dagens situasjon, bygger vi godt nok, bygger vi i henhold til læreboka?
– Det er ikke et entydig svar på det spørsmålet. Mye er av god kvalitet, men ikke alt. Mange trodde nok at markedet selv skulle regulere kvaliteten, men så lenge etterspørselen er større enn tilbudet virker ikke det. Det er heller ikke lett å peke på hvor det største kvalitetsproblemet ligger, vi vet for lite. Det finnes for lite statistikk over feil og problemer. Vi vil jobbe for å sikre at vi får svar på de spørsmålene.
Les også: Byggingeniører lærer lite om byggefeil
– Hvordan?
– Jeg har diskutert det med næringen. Vi bør kunne få til noe felles. SINTEF Byggforsks Nasjonal database for byggkvalitet kan være et godt utgangspunkt.
– Skanska lanserte i fjor, som første entreprenør, ti års reklamasjonsrett på boliger. Tror du det vil føre til at Skanska må bygge bedre, og tror du de andre vil komme etter?
– Svaret er ja på begge spørsmålene.
Les også: Skanska dobler reklamasjonstiden på nye boliger
Det kan bygges bedre
– Betyr det at det ikke bygges godt nok i dag?
– Jeg er helt sikker på at det kan bygges bedre. Fukt er en viktig årsak til at det oppstår skader. Der er det behov for å tenke ut gode løsninger sammen med næringen. Dette er ikke noe vi kan regulere oss ut av. Regler vil alltid sette minimumskrav, vi bør bygge bedre enn det.
Les også: Forskere refser planleggerutdanning: – Hele fagfeltet i fritt fall
For Morten Lie er kvalitetsbegrepet mer enn fravær av feil. Han er sterkt opptatt av universell utforming.
– Det er synd at noen motarbeider kravene til universell utforming. I dag burde vi kunne bygge slik at god tilgjengelighet er en selvfølge. Jeg tror det er mulig. Det blir åpenbart noe dyrere, men det er ikke universell utforming som driver prisene i været. Samfunnsøkonomisk er det lønnsomt å bygge universelt. Vi blir flere som trenger det. Jeg har sans for dem som ser at dette sannsynligvis blir en markedsdreven affære. Gården vi har våre lokaler i er et godt eksempel. Eierne bestemte at det skulle være universell utforming, og det er blitt et bra sted å være. Jeg tror bevisstheten rundt dette vil øke.
– Regjeringen snudde når det gjaldt studenthybler, og Studentboliger slipper universell utforming . Er du kritisk til den beslutningen?
– Jeg skjønner at regjeringen snudde fordi det ikke dreier seg om permanente boliger, i det perspektivet kan jeg forstå det. Men generelt må vi gjøre byggene våre tilgjengelige for alle.
Les også:
