– Målingene viser at det er behov for å redusere folks eksponering for enkelte stoffgrupper. Det er bekymringsfullt, sier avdelingsdirektør Cathrine Thomsen i Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.
Studien viser at det er viktig at man jobber med å vurdere og regulere bruken av kjemikalier, særlig på internasjonalt nivå, sier hun.
Forskningsprogrammet European Human Biomonitoring Initiative (HBM4EU) har sett på helsefarlige og hormonforstyrrende stoffer som innbyggere i Europa utsettes for, skriver nyhetsbyrået TT.
Arbeidet er basert på data fra 24 EU-land i tillegg til Norge, Sveits, Island og Israel. I studien har forskere undersøkt nivåene av ulike kjemikalier i innbyggernes blod- og urinprøver.
Norge deltar i studien gjennom FHI og FHIs miljøbiobank, forklarer Thomsen.
Høye nivåer av PFAS
Studien finner at nivåene av PFAS hos tenåringer er høyest blant innbyggere i Nord- og Vest-Europa, og de er høyere hos menn enn hos kvinner, skriver TT. PFAS-stoffene er fluorholdige og kalles ofte «evighetskjemikalier» siden de brytes svært langsomt ned i naturen og hoper seg opp i kroppen.
– Studien er inndelt i fire geografiske regioner. Den finner høye nivåer av PFAS i nord og vest, inkludert hos nordmenn, sier Thomsen.
– PFAS kan man få i seg på mange måter. Hovedkilden er mat og drikke. Det er PFAS også i støv og i kosmetiske produkter, sier hun.
For noen stoffgrupper ligger nordmenn lavere sammenlignet med resten av Europa. For de fleste stoffgrupper er vi på samme nivå, sier hun.
.jpg)
Unngår cocktaileffekten
Barn i Frankrike, Italia og Slovenia har de høyeste målte nivåene av kjemikaliegruppen ftalater i EU. Sverige, Belgia og Polen har de laveste, skriver TT. Ftalater brukes for å gjøre plast og gummi myk.
– Noe av problemet er at vi har erstattet farlige kjemikalier med lignende kjemikalier, og disse viser seg ofte å være like farlige, sier Carl-Gustaf Bornehag, professor i folkehelsevitenskap ved Karlstad Universitet og Icahn School of Medicine ved Mount Sinai i New York, til det svenske nyhetsbyrået TT.
Et annet problem er at man gjerne trekker konklusjoner basert på eksponeringen av ett enkelt stoffs påvirkning på kroppen, sier Bornehag. På denne måten unngår man å se på cocktaileffekten, den samvirkende effekten av å blande flere kjemiske stoffer.
Grunnlag for videre forskning
– Studien er gjennomført på en måte som gjør at dataene, som er hentet fra hele Europa, er sammenlignbare, sier Thomsen.
Undersøkelsen har ikke tatt for seg effektene av eksponering for kjemikalier på folks helse, men har overvåket i hvilken grad vi blir eksponert for dem.
– Den fungerer som et fundament for videre forskning. Den fortsetter i EUs forskningssamarbeid om kjemisk risikovurdering, PARC, sier Thomsen.
– Norge skal delta også i dette initiativet. Vi skal starte en ny runde med datainnhenting til høsten, sier hun.
