Går alt på skinner, starter Statoilhydro byggingen av et testsenter for fanging og rensing av CO2 om snaut to måneder.
- Vi har et stykke igjen til månen som følge av de teknologiske utfordringene vi står overfor. Ferden dit er fortsatt omfattende fordi området vi skal inn i er så ukjent, men vi er da kommet et godt stykke utenfor jordens gravitasjonsfelt, sa olje- og energiminister Terje Riis-Johansen i dag da han la fram stortingsproposisjonen om CO2-håndtering ved gasskraftverket på Mongstad.
Ingen garanti
Regjeringen håper testsenteret ved Mongstad, som nå er omdøpt til teknologisenter, skal stå klart høsten 2011.
Ingen kan imidlertid gi noen garantier for at teknologiutviklingen som skal finne sted ved dette senteret skjer raskt nok til at den kan brukes når fullskala rensing av gasskraftverket skal være oppe og stå fra 2014.
Mulig uten teknologiutvikling
Det er teknisk mulig å gjennomføre fullskala rensing av CO2 fra Mongstad med eksisterende teknologi, selv om dette ville blitt svært dyrt og energikrevende, og ikke minst vil være lite politisk ønskelig. Det sier både Gassnova-direktør Bjørn Erik Haugan og Bellona-leder Frederic Hauge.
- Det er et spørsmål om testing av teknologi kontra hvor hurtig man skal bygge et fullskala-anlegg. Det er til syvende og sist en politisk beslutning, sier Haugan.
Tøff tidsplan
Olje- og energiministeren innrømmer at tidsplanen fram mot fullskala rensing er tøff.
- Vi kjører et ambisiøst prosjekt i forkant av at vi realiserer teknologisenteret som et selvstendig prosjekt, og det er viktig at vi får tatt med oss erfaringer herfra. Men vi har utfordringer i forhold til dataene i forhold til overlapping av de to prosjektene. Det er det ikke tvil om, sa Terje Riis-Johansen.
2014 står fast
Likevel vil han ikke gå inn på muligheten for at planen om fullskala rensing av gasskraftverket kan bli forsinket.
- 2014 står fast. Jeg har ikke noe bedre svar enn at vi holder fullt trøkk, sier Riis-Johansen.
Fornøyd
Bellonas Frederic Hauge er likevel fornøyd med pakken regjeringen sendte til Stortinget i dag.
- Jeg synes det er strålende at regjeringen går for testing av både eksosen fra raffineriet og gassen fra kraftverket og at de skal teste ut to ulike teknologier. Teknologisenteret får anledning til å modernisere fullskala-anlegget i mange år framover, derfor synes jeg kritikken om tidsløpet ikke er relevant, sier Hauge.
Heller ikke Hauge mener regjeringen bør vente lengre enn til 2014 med å rense alt utslipp fra Mongstad.
To teknologier
Ved teknologisenteret på Mongstad vil regjeringen utvikle teknologien i det som statsminister Jens Stoltenberg har lansert som Norges månelanding: Fangst, rensing og deponering av CO2.
To ulike teknologier skal testes og forbedres: Den allerede utprøvde aminteknologien i regi av Aker Kværner og karbonatteknologien i regi av Alstom.
Forsinket
Karbonatteknologien er langt mindre utprøvd enn aminteknologien, men anses for å kunne være langt billigere og mer energieffektiv enn aminteknologien.
Alle usikkerhetsmomentene rundt karbonatteknologien har imidlertid forsinket arbeidet fram mot en investeringsbeslutning.
- Vi har fortsatt en del arbeid igjen med å få plassert karbonatteknologien inn i senteret. Det vil kreve noe av oss og få dette på plass de nærmeste ukene og månedene, sa Riis-Johansen.
Investeringsbeslutning
I proposisjonen som ble lagt fram i dag ber regjeringen Stortinget om fullmakt til å foreta en investeringsbeslutning for testsenteret på Mongstad.
Byggestart i mars forutsetter at Stortinget gir regjeringen rask tilslutning på innholdet i stortingsproposisjonen om Mongstad som olje- og energiministeren la fram i dag.
Deretter skal regjeringen vedta investeringsbeslutning før Statoilhydro setter i gang med byggingen. Hele teknologisenteret krever en totalinvestering på rundt 5,2 milliarder kroner, rundt sju ganger mer enn anslått for to år siden.
Les også:
- Vi har snakket om CO2-håndtering i Norge siden 1995, og nå skjer det. Det er ganske stort, sier Gassnova-direktør Bjørn Erik Haugan.
Fanger ikke testutslipp
Utslippene fra teknologisenteret, estimert til 100 000 tonn CO2 skal slippes ut i atmosfæren, besluttet regjeringen i fjor. Årsaken er at man mener det er for dyrt å etablere et deponi til testanlegget.
I utgangspunktet skulle testsenteret være en kortsiktig installasjon. Nå har regjeringen har døpt det om til teknologisenter, og ser for seg at senteret skal være med og bidra til nye løsninger for fangst og lagring av CO2 i lang tid framover.
Les også:
Bygger kraftverk for å rense kraftverk
