Før Korona-viruset nådde våre grenser, stod Norge midt i en viktig omstilling. Fra en ressursbasert til en kunnskapsbasert økonomi. Teknologi- og kunnskapsbedriftene er avgjørende for at vi skal lykkes med fremtidens verdiskaping, omstilling og innovasjon. Ikke bare for seg selv, men også for andre næringer og offentlige virksomheter.
Denne krisen vil endre Norge, men ved å gjøre de rette grepene kan vi komme oss raskere gjennom og styrket ut på andre siden.
Negativ utvikling
Både Abelias Omstillingsbarometer for 2019 og internasjonale undersøkelser har vist at utviklingen i Norge går feil vei på flere sentrale områder. Vi er for eksempel nær bunnen av rangeringen på andel med spissutdanning, vi faller videre på spisset kompetanse innen teknologi og digitalisering.
.jpg)
Det er derfor viktig at vi ikke bare redder virksomheter og miljøer som har teknologi- og forskningskompetanse, men vi bør satse på dem. For eksempel forskningsinstituttene.
De færreste bedrifter kan ha sin egen forskningsavdeling, og kjøper heller kompetansen fra forskningsinstituttene. De teknisk-industrielle forskningsinstituttene spiller derfor en avgjørende rolle for å løse de store samfunnsutfordringene og utvikle norsk næringsliv.
Stans av forskning og utvikling gir dobbelt tap
I krisetider er det forståelig at bedriftene stanser forskning og utvikling. Problemet er at dette gir et dobbelt tap for Norge; først ved at også forskningsinstituttene må stanse sin virksomhet. Men dernest ved at næringslivet mister FoU-basert omstillingskraft. Vi må derfor nå bruke midler til å sørge for at norsk næringsliv får et fortrinn, ved at vi klarer å holde denne aktiviteten i gang gjennom krisen. Et viktig grep vil være å gi en ekstraordinær grunnbevilgning til instituttene.
Tall fra NHOs undersøkelser de siste to ukene viser at teknologi- og kunnskapsbedrifter opplever dramatisk fall i etterspørsel og må ty til permitteringer
Norsk næringsliv består i hovedsak av små bedrifter, og et stort antall oppstarts- og vekstselskaper.
Innovasjonsevnen i norsk næringsliv er høy, og vi trenger disse bedriftene for å lykkes med digitaliseringen og det grønne skiftet. Vi må sikre at vi ikke mister en generasjon virksomheter som skal gi oss nødvendig konkurransekraft i fremtiden.
Behov for tilpasset motkonjunkturpolitikk
For å komme oss gjennom krisen trenger vi en motkonjunkturpolitikk som er tilpasset dagens og morgendagens næringsliv. Stortinget har bedt regjeringen om å starte prosessen med å gjøre klar til anbud på en rekke offentlige prosjekter. Dette skiftet fra å dekke utgifter til aktivt bidra til å skape inntekter er nødvendig og bra. Vi mener at disse prosjektene ikke bare må startes raskt, men det må satses på kunnskapsintensive prosjekter som skyter ytterligere fart på teknologiutviklingen og digitaliseringen av Norge.
– Krisen er en mulighet til å omstille Equinor raskere fra fossilt til fornybart
For eksempel fikk vi tidligere i år dokumentert hvilket enormt potensial som ligger i verdiskaping med data, forutsatt at vi tilgjengeliggjør data, investerer i digital infrastruktur, og bygger videre på vår sterke industrielle kompetanse.
Teknologibedrifter er problemløsere
Tall fra NHOs undersøkelser de siste to ukene viser at teknologi- og kunnskapsbedrifter opplever dramatisk fall i etterspørsel og må ty til permitteringer. På samme tid er teknologibedrifter problemløsere, og mange opplever kraftig vekst i etterspørsel som et resultat av krisen. For eksempel flere selskaper innen helsetech og medisinsk avstandsoppfølging. Igjen et område med svært stort potensial, som vi kan hente ut hvis vi legger til rette for skalering.
Ingen kan spå utfallet av denne krisen, men vi er sikre på at behovet for omstilling og innovasjon vil vedvare. Derfor er investering i kunnskap, teknologiutvikling og digitalisering både nødvendig og vel anvendte penger.
NTNU-professor om maritime trender: Utelukker ikke kjernekraft for skip
