TRONDHEIM: – Senere i dag skal jeg vade ut i Nidelven, forteller programlederen i "Schrødingers katt", Hanne Kari Fossum, med frostrøyk ut av munnen. Vi tar heisen opp i Tyholttårnet. Trønderhovedstaden ligger badet i vintersol. Temperaturen er minus 14.
– Hvorfor skal du ut i Nidelven?
– Vi skal gjøre opptak til en spesial om isfjell.
– Dreier det seg om isfjell som smelter?
– Nei, vi har bestemt oss for at vi ikke gidder å lage den tiende reportasjen om isfjell som smelter. Det har folk fått med seg. Dette er en reportasje om at man kan taue isfjell sørover, og bruke de som vannkilde.
– Dere har ikke sluttet å lage klimasaker?
– Nei, men det er saker som er utfordrende. Det er viktig å ha klimasaker og forklare sammenhenger, men mange av sakene har folk hørt før. Vi skjønner at folk reagerer på saker om global oppvarming i denne vinterkulda.
– Er du optimistisk på klimaets vegne?
– Ja, jeg er optimist av natur og kronisk A-menneske. Jeg er født optimist, og tror at vi fikser dette også. Men vi må gjøre noe.
Forlot Statoil
Fossum er utdannet sivilingeniør i industriell økonomi. Etter fire år som prosjektleder i Statoil begynte hun på Journalisthøgskolen i Oslo.
– Statoil er en kjempearbeidsgiver, og jeg var ikke misfornøyd. Jeg tjente dobbelt så mye, men jeg følte at jeg på mange måter ble en grå mus i et stort system. Jeg kunne ikke tenke meg å jobbe der i 30 år til, sier Fossum, som forteller at hun ved siden av å jobbe med prosjekter på Heidrun og Mongstad utdannet seg som aerobicinstruktør.
– Jeg har alltid vært splittet mellom realfag og det kreative i meg. Naturfag var den naturlige veien å gå for meg, men jeg trenger også å jobbe med den kreative hjernehalvdelen. Derfor begynte jeg med nettstudier i journalistikk, og jeg fikk gode tilbakemeldinger fra lærerkreftene i Volda som mente at dette kunne jeg satse på.
Aha-opplevelse
11. september 2001 ble et vendepunkt for Fossum:
– Jeg hadde vært på jobb i Statoil. Jeg kom hjem og skrudde på tv-en, da det andre flyet smalt inn i Twin Towers. Det var et aha-øyeblikk. Det gikk opp for meg at det var nyheter jeg ville jobbe med. Jeg begynte på høgskolen i Oslo og gikk der i ett år. Så fikk jeg tilbud om jobb i NRK Østafjells etter at jeg hadde hatt sommerjobb der.
– Hvordan reagerte dine ingeniørkolleger på ditt valg?
– Veldig mange syntes at jeg var veldig modig. Jeg kan ikke skjønne hva som er modig med det. Mente de med det at jeg var dum?
– Du gikk i hvert fall kraftig ned i lønn?
– Ja, men man kan ikke være i en jobb som bare er allright på grunn av lønna.
Realfag
– Har du bruk for din ingeniørbakgrunn i jobben din i dag?
– Ja, jeg tror ikke at alle journalistene bør være 23 år og ikke kunne noe på forhånd. Selv om noen skal være det, tror jeg det er en fordel å kunne et fag eller ha noe livserfaring. Flere journalister burde kunne realfag.
– Hvorfor tror du at realfagene sliter i dag?
– Det er svært viktig at vi får de unge til å velge realfag. Dette er et tema som opptar meg. Vi må gjøre noe sånn at ungene forstår at matte er gøy. Derfor lager vi også nå programmet Kosinus for treåringer. Forhåpentligvis vil det bidra i riktig retning, sier Fossum, som reagerer på at mange synes det er helt greit å si at man ikke skjønner matte.
– Det er ikke greit å si at man ikke kan stave eller ikke kan noe om demokrati.
MILF
– Hvordan var det å gå fra radio til programlederjobben og kamera?
– Kamera er min venn. Jeg synes i grunn ikke at det tok så lang tid å bli vant til det. Da jeg etter to år i NRK Østafjells fikk spørsmålet om å bli programleder, tenkte jeg nei, jeg tør ikke gi av meg selv. Det er noe annet enn å presentere nyheter. Men jeg oppdaget raskt at jeg trivdes som programleder. Det er ikke noe farlig å gi av seg selv.
– Har du blitt kjendis?
– Ja, jeg ser at folk kjenner meg igjen på gaten, men de fleste ser bare raskt bort. Nordmenn er greie sånn. I forrige uke var jeg i Se & Hør. Det var helt greit. "Katta" er et hyggelig program som er ufarlig å fronte, selv om det blir noen slibrige tekstmeldinger fra 16-åringer. Jeg fikk en i går med MILF – mothers I like to fuck, sier Fossum, som selv ikke har barn.
– Jeg brøt ut av et relativt langt forhold i sommer.Så jeg har ingen egen familie ennå.
Dykking og bjørn
– Hva har vært din største tv-opplevelse så langt?
– Det har vært mange. Kanskje innslagene hvor jeg dykker, noe jeg gjør litt på fritiden. Vi har hatt to innslag hvor vi dykker i reportasjen. Jeg har også vært med på bjørnejakt, og vært 50 meter fra bjørn.
Fossum liker saker med temperatur.
– Hvorfor vil ikke Norge satse på den beste strålebehandlingen mot kreft? Det finnes en masking som utfører en mye mer presis stråling. 26 norske pasienter har blitt sendt til utlandet for behandling, men vi har ingen planer om å anskaffe oss en slik en. Denne saken hadde vi for fire uker siden. Slike saker elsker jeg.
Snåsa-mannen
– Dere har også hatt en reportasje om Snåsa-mannen. Hvorfor er det stoff for "Katta"?
– Det var veldig gjennomtenkt. Det er flere år siden vi spurte om å få et intervju med Snåsa-mannen, men vi fikk aldri noe svar. Vi spurte da om vi fikk gjøre en test, noe han ikke ville. Det respekterte vi, men så ville han på et tidspunkt treffe oss og snakke om vitenskap. Det er også et hjertebarn for ham. Så det gjorde vi. Vi tok ikke stilling til gaven han har fått, selv om vi vet at det er mange mennesker som har fått hjelp av ham.
– Hvordan er det å intervjue forskere?
– Det er hyggelige folk. De har de siste årene blitt flinkere til å komme ut med stoffet sitt, selv om mange er redde for å forenkle for mye. Men det må være forståelig for tante Olga også. Det understreker vi i intervjusituasjonen. De må komme ut gjennom ruta og det hjelper vi dem med.Vi får derimot aldri tilbakemelding fra forskere som er misfornøyd med klippen.
–Kan ikke stenge oljekranen
Fossum er fortsatt en forsvarer av Statoil.
– En del av hjertet mitt er der fortsatt. Jeg har en kollega som først ikke ville kjøpe seg bil, men som nå har fått seg en elbil. Han mener at ingen i "Katta" burde kjøre bil. Det mener jeg er helt feil tankegang, sier hun engasjert, og fortsetter:
– Vi kan ikke bare stenge oljekranene. Verden trenger så mye energi. Det dreier seg om landets økonomi, mange arbeidsplasser og vi har et ansvar for å utvinne olje og gass på mest mulig miljøvennlig måte for verden. Ingen er tjente med at kullkraften skal erstatte olje og gass.
Oljesand og Lofoten
Fossum mener at Norge med sin fagkompetanse bør sitte i førersetet når det kommer til utvinning av ukonvensjonell gass.
– Vi bør bruke vår kunnskap og være med på det toget. Utviklingslandenes befolkning har også rett til å få strøm i husene sine og energibehovet kommer ikke til å bli mindre.
– Hva synes du om Statoils oljesandsatsing?
– Jeg er ikke så begeistret for den. Jeg mener at de her bør trå varsomt.
– Tror du Mexicoulykken kunne skjedd i Norge?
– Jeg tror ikke det. Jeg tror at de har kontroll på det de driver med.
– Har du tro på månelandingsprosjektet?
– Ja, jeg tror at man finner en løsning på CO2-fangst og lagring. Jeg er overrasket over at det tar så lang tid. Vi er et land med mange kloke hoder, men det er mye politikk i det.
– Hva tror du Statoil er om 20 år?
– Jeg tror ikke at det er tomt for olje og gass ennå. Vi kommer til å bygge ut Lofoten og mer til. Vi ser at Statoil også satser på offshore vind gjennom Hywind, selv om det ennå bare er i startfasen. Problemet er at det er mye mer energi i olje og gass, enn i sol, vind og bølger, sier Fossum, som mener at vi i Norge må finne på noe med vannet vårt.
– Vi bør bruke våre bølger, tidevann og salt. Det er ennå ikke kommet noe gjennombrudd på dette ennå, men vi har gjort noen reportasjer på prototyper som ser lure ut.
Greie trøndere
– Frykter du strømregningen i denne vinterkulden?
– Den blir sikkert skyhøy, men jeg finner meg i det. Det er galt at det er så store prisforskjeller på strøm her i landet, og jeg tror ikke at det hadde gått på Østlandet. Trøndere er så innmari greie å ha med å gjøre og har ikke ropt høyt nok.
– Hva synes du om Hardangerkonflikten?
– Vi må gjøre det som må til for å ha varme i husene. Det kan virke som om det har gått litt fort i svingene i denne prosessen, men vi må gjøre det som må til for å få nett. Vi må gjøre noen investeringer i dette landet. Det begynner å bli en stund siden politikerne bestemte seg for å bygge Bergensbanen.
For lyntog
– Er du lei av samfunnsøkonomiske analyser?
– Ja, vi må finne oss i at det kommer løft. Og jeg er for lyntog mellom Trondheim og Oslo også jeg, sier Fossum, som har et hus i Asker.
– Jeg flyr dit mye. Det tar fire timer fra dør til dør. Hadde det kommet et lyntog som hadde tatt fem timer, så hadde jeg foretrukket det fremfor all ventingen og sikkerhetskontrollene på flyplassene.
Spillegal
– Du liker å spille?
– Ja, jeg er spillegal. Jeg må ha pc-en eller Iphonen min, for å kunne spille.
– Hva slags spill liker du?
– Adventurespill. Jeg liker å løse gåter underveis og liker å styre den delen selv. Jeg liker ikke så godt at det plutselig kommer en fiende som jeg må bekjempe. Jeg vil bestemme når fienden kommer selv. Sherlock Holmes er bra. Lara Croft også, selv om det er litt for mange ulver. Også Myst. Det er et kultspill. Spill er en fantastisk måte å stenge verden uten på. Spesielt når jeg er ute og reiser.
– Når begynte du å spille?
– Jeg har alltid brukt det. Foreldrene mine ga meg en datamaskin, en Dragon 32 da jeg var 11 – 12 år. Jeg hadde 70 originale spill.
Byttes ut
Fortsatt omtales Fossum som den nye programlederen i "Katta". Men til høsten er det slutt.
– Programlederjobben i "Katta" er et åremål på to år. Jeg er inne i mitt tredje år og er på overtid. Til høsten bytter de meg ut.
– Hva skal du gjøre da?
– Jeg har ennå ikke bestemt meg. Jeg tilhører NRK Trøndelag og kanskje blir jeg reporter i "Katta", smiler Fossum, som skal feire jula hjemme i Asker.
– Det er der jeg har familien og vennene mine.
