– Det viktigste stikkordet er forutsigbarhet.
Mer for pengene
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen mener at det ikke bare gjelder for hans egne folk i Vegdirektoratet og Statens vegvesen, men også for rådgiverne og entreprenørene.
Han møter Teknisk Ukeblad for å snakke om hva som kan gjøres for å få mer vei for pengene.
Gitt samme sum, hvor mye mer vei kan vi få hvis alle beslutningsprosesser, regimer for planlegging og lengden på strekningene blir optimalisert?
Forutsigbarhet
Han vil ikke uten videre være med på premissene.
– Vi tror at vi får mer penger, det er det vi jobber mot og det er mer sannsynlig enn at vi ikke får mer. Vi ser heller på spørsmålet fra en annen vinkel: Hvis vi får penger, hva er da barrierene vi møter? Den første barrieren er forutsigbar finansiering. For å kunne planlegge lengre strekk må det på plass. I dag er det ikke forutsigbarhet nok til å planlegge og gjennomføre lengre strekk.
Mange ønsker
Men Gustavsen vil ikke uten videre være med på at det gir mer vei for pengene ved å lage større prosjekter med færre kontrakter og parseller.
– Når vi spør entreprenørene er bildet veldig nyansert. De mindre og middelstore ønsker prosjekter opp til 300 millioner kroner mens riksentreprenørene gjerne tar prosjekter opp til et par milliarder, deretter blir det gjerne arbeidsfellesskap eller konsortier. Noen ønsker totalentrepriser mens andre vil ha rene utførelsesentrepriser. Det er ikke ett svar som er riktig, og vi har gode erfaringer med store og små og med forskjellige entrepriseformer, vi må følge markedet.
Les også: Konkurranseutsetting doblet veikostnadene
Langsiktig finansiering
Vegvesenet og Jernbaneverket står, ifølge Gustavsen, for rundt halvparten av anleggsentrepenørene i landet.
– Derfor er struktur og forutsigbarhet viktig, også for rådgiverne og entreprenørene. Vi får rimelig godt med penger, men vi trenger å vite hva vi får lenger frem i tid.
– Så du er ikke fornøyd med ettårige budsjetter?
– Det vil jeg ikke svare direkte på, men jeg sier vi kan gjøre mer hvis vi vet hva som kommer. Det er gjort beregninger som viser gevinster på ti til femten prosent med langsiktighet i finansieringen.
Eldrebølge
Et annet forhold er kompetanse, du kan få så mye penger du vil, uten tilstrekkelig kompetanse hjelper det lite.
I Statens vegvesen og Vegdirektoratet har pensjonsbølgen begynt å rulle.
– Gitt en rimelig forutsigbarhet kan utførersiden håndtere en situasjon der vi får mer penger. Barrierene finner vi på tilretteleggingssiden og plansiden. Både det vi kan gjøre selv og det vi kan kjøpe fra rådgiverne vil være en barriere.
Les også: – Vi har et tipp topp vei- og banenett om 20 år
Ingeniørmangelen
Terje Moe Gustavsen merker ingeniørmangelen på kroppen. En del steder i landet sliter Vegvesenet allerede i dag med for få ansatte. Verst er det i de større sentrene, Oslo, Stavanger og Bergen. Det er de stedene med mest aktivitet.
– Med økte midler til veibygging blir også behovet for kompetanse betydelig større, også fordi alderssammensetningen er slik at mange snart går av med pensjon. Det er en kjensgjerning at det utdannes for få ingeniører og vi må ha fullt trøkk på rekrutteringen.
Vegdirektøren har ikke et eksakt tall på hvor mange ingeniører han trenger, men det er mange nok at han allerede har begynt å søke utenfor landets grenser, og planlegger ytterligere rekruttering i utlandet.
Leter i Spania
– Absolutt. Vi tenker i tre baner, Sverige, Irland og Sør-Europa. Vi har forsøkt oss i Irland en gang, det var ikke vellykket, men vi vil forsøke igjen. Vi har et opplegg i Sverige, blant annet med Chalmers tekniska högskola. Så forbereder vi et rekrutteringsopplegg mot Spania, men vi har ennå ikke vært der.
Normalt får etatene i oppdrag å vurdere tre økonomiske scenarier når Nasjonal Transportplan utarbeides. Det er 20 prosent mindre penger, det er null endring og det er 20 prosent mer penger enn i forrige NTP.
Denne gangen har samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa i tillegg bedt om en NTP med 45 prosent vekst.
– Det er så mye at da vil vi åpenbart trenge flere folk, også rådgiverne og entreprenørene vil trenge flere ingeniører om vi får de pengene.
Les også: – Norsk veiplanlegging har gått ut på dato
Sverige bygger vei døgnet rundt
Bedre planlegging
Gustavsen ser også muligheter til å få mer ut av det han allerede har.
– Vi trenger bedre samhandling. Det er en utfordring at flere statlige aktører skal inn og det tar lang tid. Dette må vi se på, og gjøre noe med. Det aller viktigste er at disse aktørene kommer tidlig inn i prosessen, mange ganger blir de involvert altfor sent. Noen ganger opplever vi det også som et problem at kommunene er planmyndighet, men uten ansvar for finansene. Gudbrandsdalen er et godt eksempel. Alle ordførerne er enige om at E6 ikke kan gå i tunnel hele veien, men alle vil ha den i tunnel gjennom sin kommune.
Unntak
Vegdirektøren vil ha et nytt planregime der staten kommer sterkere inn.
– I dag er riksveiene og jernbane de viktigste transportårene. Jeg tror vi bør se på en ordning med et sterkere statlig ansvar for regulering. Statlig regulering er i dag en unntaksbestemmelse i plan- og bygningsloven, og det er en bestemmelse for å løse konflikter. I tillegg er den lite brukt. Vi ønsker noe annet, noe som ikke er konfliktorientert. Men det vil ta tid, vi er kun på tenkestadiet, sier Gustavsen og lar det skinne gjennom at noe er på gang, uten at han vil være konkret.
Planer er ferskvare
På kort sikt mener han det likevel er en del å hente på nåværende regime.
– Det er en del å hente, men da er vi tilbake til forutsigbarhet. Finansiell forutsigbarhet er et viktig element uansett. Planer er ferskvare, det bør være mulig å gjennomføre det vi planlegger. Det har hendt, selv om det er sjelden, at vi må legge bort ferdige planer og planlegge alt på nytt fordi det har gått for lang tid.
Les også: Norske oljemilliarder lånes billig til tysk vegbygging
