Torsdag møttes aktører fra alle deler av byggenæringen for å diskutere regjeringskvartalets fremtid.
Målet med seminaret, arrangert av Teknisk Ukeblad, var å sette søkelyset på hva byggenæringen kan tilby i oppbyggingen av nytt regjeringskvartal.
Bygger for fremtiden
Diskusjonene om regjeringskvartalet har så langt hovedsakelig dreid seg om riving eller ikke riving av høyblokka.
– Den avgjørelsen bør tas raskt, først da kan en god planlegging av nytt regjeringskvartal starte, sier Petter Eiken, styreleder i Bygg 21.
Til tross for at avgjørelse ikke er tatt, må diskusjonen om ambisjonsnivå starte allerede nå, ifølge representanter for næringen.
– Vi må ha en ambisjon om å bygge verdens mest respekterte regjerngsbygg. Vi må bygge for fremtiden, og bygge noe vi ikke bare kan være stolte av om 50 år, men også om 150 år, sier Eiken.
Hva det vil si å bygge for fremtiden, kan han ikke konkretisere.
– Regjeringskvartalet må bygges fleksibelt, da ingen av oss vet hvordan vi kommer til å jobbe om 100 år. Vi må planlegge for noe vi ikke vet hvordan blir. Byggene må kunne bygges om innvendig, og fornyes. Det vi vet er at byggene må være energieffektive, sier Eiken.
Les også: Anbefaler riving av høyblokka
Samarbeid er sentralt
Viktigst av alt, for å få et regjeringsbygg i verdensklassen, er ifølge Eiken statens rolle som byggherre.
– Staten må stille som foregangsbyggherre. Oppbygging av regjeringskvartalet er en glimrende anledning til å profesjonalisere statens byggherrerolle, så prosjektet kan bli en inspirasjon til atferdsendring i alle offentlige byggprosjekter, sier han.
Rambøll-sjef Ole-Petter Thunes er enig i at staten bør gå foran som foregangsbyggherre. Han mener også at kravene bør ligge langt over kravene i tekniske forskrifter.
– De tekniske foreskriftene er et minstekrav til nye bygg, og brukes i hovedsak for å trekke med etternølerne, sier han.
For å ligge forut for kommende tekniske krav, sier Thunes det er viktig at hele næringen samarbeider fra første stund.
– Samarbeid fra alle aktører helt fra starten er helt sentralt for å lykkes med å finne gode og nye løsninger. Det holder ikke at arkitekter og rådgivere planlegger og at entreprenører og leverandører kommer inn etter ferdigstilt planlegging. Alle må inn fra første stund, sier han.
Thunes er opptatt av at bygget enkelt må kunne bygges om etter hvert som behovene endres.
– Dagens løsninger er ikke løsningen på morgendagens utfordringer. Vi er helt avhengig av ny teknologi og nye løsninger for å bygge bygg som kan stå i 150 år, sier han.
Les også: Slik kan det utskjelte Posthuset bli seende ut
Ber byggenæringen stille krav
Også Tine Hegli fra Snøhetta og Powerhouse sier debatten om regjeringskvartalet bør dreie seg om innovasjon og ny teknologi.
– Det offentlige må være pådrivere til utvikling i byggenæringen, og for at de skal være det må byggenæringen stille strenge krav til staten, sier hun.
Hegli er enig med Thunes i at samkjørt planlegging er essensielt i oppbyggingen av regjeringskvartalet.
– Realiseringen av et godt regjeringsbygg forutsetter en annen planlegging enn hva som er vanlig. Det jeg mener er at planlegging fra de ulike aktørene må kunne skje parallelt, og starte tidligere, forklarer hun.
Det mener Hegli vil gi en helt ny mulighet til å utvikle gode løsninger, og skape inovasjon.
– Og innovasjon er helt essensielt for å utvikle fremtidens bygg, sier hun.
Åpen idekonkurranse
Alle de tre aktørene sier det er viktig å ha en åpen prosess rundt valgene og beslutningene om regjeringskvartalet.
– Det er viktig at det knyttes et eierskap til regjeringskvartalet hos det norske folk. Derfor må ideene komme fra flere hold, og komme frem for allmenheten, sier Eiken.
Han mener ideene bør legges frem før arkitektkonkurransen utlyses.
– Jeg tror en åpen idekonkurranse vil være en god ide å ha før arkitektkonkurransen, sier han.
Les også:
Slik vil arkitektstudentene bygge plusshus
