Det har vakt en del reaksjoner i sosiale medier, etter at Teknisk Ukeblad lørdag fortalte om boligeieren i Stavanger som ikke får lov til å legge solceller på deler av taket. Dermed la han dem på bakken i stedet.
På en måte er det en lettfattelig historie om det håpløse kommunale byråkratiet vi mener at vi kjenner fra tid til annen, eller i alle fall har hørt om noen som kjenner noen som har møtt på kommunal uforstand.
Vi kan også se dette som nok et eksempel på den inngrodde motstanden mot alt som er nytt. Ikke skal vi ha vindkraft, og slett ikke solceller om naboen skulle kunne risikere å se panelene fra et stuevindu.
Byens lokale helligdom
På den andre siden er ikke saken fullt så enkel: Boligeieren søkte ikke før panelene ble lagt på taket, og boligen ligger i en gammel del av Stavanger som byen ønsker å bevare.
Den lokale helligdommen Gamle Stavanger – som til forveksling kan likne en sidegate i Lillesand eller Risør med alle sine små, hvite hus, er ikke noe man skal tulle med. I alle fall ikke utsette for moderne styggedom som solceller.
Jeg karikerer selvsagt, men poenget i saken er ikke om huseieren søkte eller ikke. Poenget er at vi må få fortgang i bruken av nye, fornybare energikilder når vi bygger, vedlikeholder og restaurerer. Riktignok er ikke solenergi en så betydelig kilde til strøm som vann eller vind, men den er lokal, relativt enkel å ta i bruk og overraskende effektiv selv i Norge.
Må bruke nye energikilder
Det bør bare være et tidsspørsmål før alle nye bygg i de rette delene av landet primært skal bygges med integrerte solceller, bruke bergvarme og i praksis fungere som passivhus. Fordi vi trenger enda lavere energibruk i bygg, slik at vi kan benytte energien andre steder i samfunnet. Vi har ikke råd til å sende vannkraften til Gamle Stavanger eller bedehusgatene i Lillesand for å varme opp husene eller varmtvannet.
Gamle hus har et visst vern i lovverket, og det er bra. Men også det vi liker å tenke på som gamle hus, er betydelig modernisert. De har fått innlagt strøm, vann, kanskje også får noen av dem varme fra grunnen eller via et fjernvarmeanlegg. Mange er etterisolert så godt at energibruken for å holde huset varmt, er en brøkdel av hva den var den gangen det ble bygget.
Vikingskipene skal flyttes 100 meter – prislappen er på 550 millioner
Kan ikke leve i fortiden
På samme måte må vi ta i bruk nye energikilder også for gamle hus. Tidene skifter, og Stavanger kommune – og alle andre kommuner – bør gjøre langt mer for at beboere installerer solceller, bergvarmeanlegg og kutter energibehovet i boligen.
Selv bor jeg i et nybygd leilighetskompleks i Oslo. Her er vi «påtvunget» fjernvarme som oppvarming i leiligheten. Greit nok, selv om fjernvarme er et produkt av at vi brenner restavfall, men hvorfor er ikke fasader og takarealer på nye bolig- og næringsbygg kledd med integrerte solcellepaneler, eller fjernvarmen supplert med et bergvarmeanlegg?
De få eksemplene må bli regelen
Svaret er selvsagt at det ikke er pålagt. En utbygger vil naturligvis bygge akkurat den standarden som er påkrevd for å få solgt prosjektet. At et kommersielt selskap vil gjøre hva det kan for å få best mulig resultat på prosjektet, er lett å forstå. Et boligprosjekt i Oslo med priser som ikke framkaller hjerteattak for et par med bra samlet inntekt, blir dermed heller ikke noe energimessig fyrtårn omverden valfarter for å lære av. Men det finnes faktisk unntak, og over tid har TU fortalt om ganske mange av dem. Likevel forblir de så uvanlige at vi hever øyenbrynet når vi hører om ørlite mer avanserte løsninger. Hadde vi bare kommet dit at unntakene ble regelen.
Selv om regelverket blir strengere, er det fortsatt fullt av svakheter og holder overhodet ikke tritt med den teknologiske utviklingen. Det er ikke uvanlig, selvsagt. Men hvordan vi bygger i dag, henger nøye sammen med hvilken energibruk nasjonen skal ha i 2050 – og enda lenger fram i tid.
Nettopp her ligger en ambisjon for Gamle Stavanger: Et sted å reise for å beundre kombinasjonen av den gamle, sjarmerende byggestilen og de moderne energiløsningene. Selv om det betyr at taket, i likhet med vinduene, toalettene og isolasjonen, bruker moderne teknologi og kutter bruken av tilført energi.
Avslører permafrosten med milliondyr brønnboring