Mange har kjent sommerens hete på kroppen. Har du også fulgt med i mediene, har du sett et Europa i flammer og et Sør-Norge og Pakistan under vann. Eksisterende infrastruktur og bygninger tåler ikke dagens vær. Burde det ikke da ringe en bjelle om at vi må endre (klima)kravene for utbygging av infrastruktur og bygg i dag og fremover?
Innlandet – Nordens Venezia
Innlandet og Telemark har blitt Nordens Venezia, mens Bergen knapt merker forskjell. Regn er regn, er det ikke? På Vestlandet har man i lang tid ventet tønnevis med nedbør, slik at infrastruktur og bygninger er dimensjonert for store vannmasser. Men til og med prognosene for Vestlandet har vært sparsommelige sammenlignet med mengden nedbør vi opplever i dag og som vi kan forvente fremover.
Rundt om i verden ser vi jernbaner som bølger seg etter overoppheting, vi ser smeltet asfalt i India og biler som får stein i taket på vestlandsveiene i Norge. Tre fjerdedeler av verdens befolkning vil bo i områder som overgår terskelen for tålelig temperatur og fuktighet for mennesker i slutten av dette århundret, ifølge Nature. Og faktum er at dagens bygg og infrastruktur i Norge, og verden, ikke tåler ekstremværet vi opplever i dag som følge av global oppvarming.
Spørsmålet vi burde stille oss, er: Hvordan kan vi sikre at vi bor i trygge områder og kan transportere oss trygt til jobb eller venner uten å sette liv i fare?
Planlegg etter det du vet kommer
I dag har vi ulike føringer for samfunnsutvikling i Norge på ulike nivåer. Fra de store nasjonale planene til kommunedelplaner, områdeplaner og – til slutt – byggeplaner. For et nytt byggeprosjekt i Norge er du nødt til å følge føringen fra disse, og det som bestemmes i områdereguleringsplanene, er krav som må følges i et konkret byggeprosjekt. Områdereguleringsplanene sitter derfor med et enormt ansvar for å sette føringer for en klimarobust samfunnsutvikling. Det skulle vært et skal-krav å bygge samfunnet slik at det tåler ekstremværet som er her i dag, og som kommer fremover. Det burde også være et skal-krav å bygge med minst mulig klimagassutslipp.
I byggteknisk forskrift (TEK 17) er det kun krav om å føre et klimagassregnskap for byggeprosjektet ditt. Men det er per i dag ingen statlige organer som faktisk samler inn disse regnskapene og vurderer dem og bruker dem til kunnskapsgrunnlag for å sette mål om utslippsreduksjoner. TEK 17 har heller ingen krav om maksimum klimagassutslipp per areal bygd, slik som eksempelvis Danmark og Frankrike. Slik det er i dag, er man avhengig av utbyggere som selv setter ambisjoner for klimatilpasning og utslippsreduksjoner i prosjektet.
Bygningsfysiker mener skadeomfanget av «Hans» er for stort: – Har vi ikke lært noe?
Vi må lære av uværet «Hans»
Foreløpige anslag viser at ekstremværet «Hans» kostet samfunnet over to milliarder kroner, og i skrivende stund er det heftig vær i Innlandet og Trøndelag. Dersom vi årlig får besøk av en slektning av «Hans», kan man jo tenke seg de økonomiske konsekvensene dette vil ha for staten Norge og ikke minst hva vi kunne spart i utgifter om vi i stedet hadde hatt to milliarder å investere i klimarobust bebyggelse og infrastruktur.
I forslaget til statsbudsjett har regjeringen avsatt 6,4 millioner kroner til klimatilpasning i kommuner og fylker. Dette budsjettet burde vært langt større dersom vi skal unngå å bruke milliarder av kroner på opprydning og gjenreising av ødelagt infrastruktur i årene som kommer.
Vi kan ikke tro at klimaet kommer til å tilpasse seg våre veier, broer og bygninger. Vi må bygge et samfunn som tåler det klimaet vi allerede har i dag, og som er robust overfor de endringene vi vet kommer om femti til hundre år. Vi trenger eksempelvis ikke bare klimakrav til bygg- og anleggsplasser, som for så vidt er et fint initiativ fra klimaministeren vår, men i enda større grad trenger vi klimakrav som setter det som et minimumskrav at vi både prosjekterer og bygger infrastruktur og bygninger som tåler dagens og morgendagens vær.
Og ja, jeg sier vær, ikke klima, i dette tilfellet. For været er det vi opplever her og nå. Klimaet, som er gjennomsnittet av været over en lengre tidsperiode, endrer seg også, men over en lengre tidsskala. Været, som er en følge av at klimaet endrer seg er heftig, det er det du kjenner på kroppen når du går ut døra. Vi vet at været blir villere med en varmere klode. Det er det vi må ta innover oss. Det er det vi må tilpasse oss og det vi må legge til grunn for samfunnsutviklingen vår.
Ber regjeringen satse på teknologi mot flom og skred
