SAMFERDSEL: Privatbilister er frustrerte over dårlig vedlikehold og kødannelser på veiene. Mange politikere slår politisk mynt på disse frustrasjonene og hevder at det må bevilges mer offentlige midler for å bedre trafikkforholdene.
Offentlige veibevilgninger som ikke er dekket av bompenger eller andre avgifter virker som rene subsidier til lastebilnæringen og deres kunder. Den eneste effekten av økte offentlige veibevilgninger de siste 15 årene har vært en fordobling av godstransporten på veiene med påfølgende økt slitasje og trafikkfortetning. Godstransport på vei må dekke de daglige kostnadene den påfører samfunnet, samt de infrastrukturinvesteringene som kreves for at man skal nærme seg en likevektspris på vei for dette formålet. Politiske løfter om bedrede trafikkforhold ved hjelp av økte offentlige bevilgninger til vei er pølsevev.
Hva skal til for at godstransporten dekker de daglige kostnadene den påfører samfunnet?:
Godtrafikken i 2007 utgjorde c 5mrd. kjøretøykm.
Ifølge TØIs rapport 464/1999 betaler godstransport på vei bare vel halvparten av de kostnadene den påfører samfunnet i form av klimautslipp, lokale utslipp, støy- og køplager, ulykker og slitasje. Den koster 2,09kr/kjøretøykm og næringen betaler 1,28 kr/kjøretøykm i form av avgifter. Antar at fordelingen er omtrent den samme idag. Her bør således innbetalingen fra næringen økes med ca. 4mrd årlig.
Hva skal til for at godtransport på vei betaler for nødvendige infrastrukturinvesteringer?:
I 1993 var godstransporten på vei i Norge 7,6mrd tonnkm, i 2007 var den 15,7 mrd tonnkm. Det er en økning på 106 prosent. I 1993 var persontrafikk på vei 43,1mrd personkm. I 2007 var den 53,1 mrd personkm. Det er en økning på 23 prosent.
Dette betyr at så godt som all trafikkøkning i perioden 1993-2007 er kommet i form av godstransport. Transportarbeid med jernbane har i den samme perioden ligget konstant på 2 mrd tonnkm. I seg selv er dette et slående bevis for at norske offentlige veibevilgninger virker som subsidiering av godstransport på vei. 82 prosent av investeringskostnadene til vei i Norge bør altså betales av godstransporten. Det betyr at ca. 10 mrd av de 12 som årlig bevilges over statsbudsjettet til veiinvestering bør dekkes av lastebilnæringen og deres kunder.
Jeg foreslår at man avslutter subsidiepolitikken og lar markedet virke også for lastebilnæringen. Hvis vi bruker tallene ovenfor, vil vi øke transportkostnadene i Norge med 14 mrd pr år. Det vil gi årlige skatteletter på 14 mrd, men også gi en riktigere fordeling av godstrafikken på vei og bane samt sannsynligvis mer tilgjengelig vei for privatbilistene. (Det vil selvfølgelig også gi noe dyrere batteridriller fra Kina og oppdrettsfisk fra Peru, men pytt pytt).
Ifølge forfatteren Karstein Volle har pølsevev i våre dager bare én praktisk anvendelse, nemlig til å lage vagflesk.
Carl Lenning
Sivilingeniør