I 2016 påpekte direktør i det rådgivende ingeniørselskapet Rambøll, Ole-Petter Thunes, at byggebransjen hadde negativ produktivitetsutvikling. Han mente at aktørene har vært for sløve, og at bransjen har endret seg for sent. Han uttalte at byggherre, rådgiver, ingeniør og leverandør gjør hverandre mer konservative enn de trenger, og oppfordret til bedre samspill og mer innovasjon.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser et produktivitetsfall i byggebransjen på 10 prosent siden 2000, mens privat sektor har hatt en produktivitetsvekst på 30 prosent. SSB har også vurdert en alternativ indeks, som også inkluderer byggevareindustrien og planleggere. Denne indeksen viser en svak positiv utvikling.
Større sammenheng
– Tallene fra SSB har belyst behovet for å se på hele verdikjeden i en større sammenheng. Det er ingen enkel metode for å måle samlet verdiskapning, men det er åpenbart at både rådgivende ingeniører og arkitekter er en del av den samlede verdikjeden. I dag bygger vi eksempelvis bedre bygg og veier enn tidligere og er mer bevisste på bærekraft og sikkerhet. Men vi har ikke utviklet og optimalisert gjennomføringsmodellene, og samarbeidet mellom aktørene er fortsatt en stor utfordring, sier direktøren til TU Bygg.
Han mener bransjen har vært preget av en «on-off-tankegang», og forklarer:
– Hvert prosjekt er noe nytt og unikt. Men skal vi bygge billigere, må vi gjøre ting flere ganger og tenke industrielle prosesser. Det innebærer standardiserte løsninger, prefabrikasjon og kontinuerlig tilbakeføring av erfaringer for å øke kvaliteten på de valgte løsningene. Skal vi få dette til, må hele næringen være med og ha et langsiktig strategisk perspektiv.
Michelin: – Vi er overbeviste om at luftfrie dekk kommer
- Uforløst potensial
– Bransjen har vært for sløv, det er harde ord?
– Jeg la i det at vi har et stort uforløst effektiviseringspotensial i bransjen, der samhandling mellom aktørene er nøkkelen. For å vinne, må vi tørre å tape. Vi kan ikke være feige. Hittil har for få vært villige til å ta den økonomiske risikoen det er å satse tungt på innovasjon og utvikling. Det er imidlertid et taktskifte fra store aktører som Nye Veier og Statsbygg, som har politisk ryggdekning og økonomi til å drive hele bransjen fremover, svarer Thunes, og fortsetter:
– Klare mål og høye ambisjoner driver bransjen fremover. Vi må teste ut muligheter og sørge for at samspillet fungerer. Det aller viktigste er at alle er opptatt av vår felles suksess, som er prosjektet.
– Men hvor er det skoen spesielt trykker, er det i prosjektfasen?
– Det er blitt mer komplekst, så prosjekteringsledelse og prosjektledelse må gis høyere prioritet. Prosjektene må styres mye bedre, vi kan ikke planlegge uten at alle fag og aktører deltar fra start. Vi har fått digitale prosjektledelsesverktøy, som BIM og 3D-visualisering. Det er viktige verktøy for å sikre et godt flerfaglig samarbeid, svarer Thunes.
Kultur
– Den innledende fasen av prosjektet er alltid den viktigste, der legges premissene. Det er helt avgjørende at prosjektkulturen, forventninger og mål settes av kunden for å få den rette oppstarten. Får man til det, kan man ha fullt fokus på prosjektet og kundens kunder, det vil si sluttbrukeren.
– Er det for mange tverrfaglige grupper med i prosjektmøtene?
– Nei, vi trenger den kompetansen som er kommet inn, men den må organiseres riktig og styres på en god måte. Med langt flere aktører enn tidligere, er dette blitt en mer krevende oppgave.
– Er vi dårligere til å organisere arbeidet enn i sammenliknbare land?
– Nei, når vi jobber med kolleger fra andre land, har vi minst den samme effektiviteten. I Norge har vi en kultur for å flytte ansvar og myndighet lengst mulig ut i verdikjeden, og det tror jeg er produktivitetsfremmende, svarer Rambøll-direktøren.
Vil ha firefelts vei på hele hovedstrekningen mellom Porsgrunn og Grimstad
Standardisering
– Men jeg registrerer at våre kollegaer i USA og Storbritannia i større grad bruker standardisering og prefabrikkering. Når det gjelder digitalisering, ligger vi langt fremme i Norge. Den norske digitale kompetansen er høyt verdsatt, og denne har vi utviklet, fordi våre norske kunder har stilt tydelige krav til oss.
– Er digitalisering nøkkelen fremover?
– Ja, brukt riktig, blir det en avgjørende suksessfaktor. Det handler om hvordan mennesker i fellesskap kan utnytte teknologiens muligheter. Teknologi er likevel ikke et mål i seg selv, men et verktøy eller en metode. Mennesket er utgangspunktet for å styre denne utviklingen. I Rambøll har vi vært opptatt av å gjøre dette sammen med kunden gjennom pilotprosjekter. Skanska har mål om den tegningsløse byggeplassen, eksemplifiserer Thunes.
Ønsker krevende kunder
Han legger ikke skylden på nye tekniske krav for en dårligere produktivitet.
– Samfunnet stiller krav til bransjens løsninger, og da må vi levere i henhold til disse kravene.
– Hvordan skal produktiviteten bedres fremover?
– Hele bransjen må tenke langsiktig og strategisk. For å forbedre produktiviteten er vi avhengig av krevende kunder som er tydelige på sine mål. Det handler om kreative og samarbeidsorienterte mennesker i prosjektene som på tvers av fagområde og rolle er opptatt av å løse oppgavene i fellesskap. Digitalisering og bruk av ny teknologi vil være et viktig verktøy. Og så må vi være opptatt av sluttbrukeren, svarer Thunes.
Andre løsninger
Rambøll-sjefen trekker frem Statsbygg, Nye Veier og Skanska som eksempler på aktører som tør å tenke nytt.
– En annen aktør er Statens vegvesen, som bruker mye ressurser på nye E39 fra Stavanger til Trondheim: Hvordan kan de benytte andre teknologiske løsninger fremfor tradisjonelle broprosjekter, som vil bli svært kostbare? Klarer vi oss med én avkjøring fra motorveien istedenfor tre? Da kan de spare flere hundre millioner. Direktør Ingrid Dahl Hovland i Nye Veier sa nylig «det er viktig å tørre mer», og så er det et avgjørende kriterium å ha høye ambisjoner.
Rambøll-direktøren er også opptatt av at produktivitet ikke alltid kan måles.
– Ta for eksempel antall omkomne i trafikken, tallet er nå det laveste siden 1947. Det skyldes blant annet at Statens vegvesen har bygget bedre og sikrere veier. Vi har fått midtdelere og bedre siktlinjer. Dette kan vi ikke se i noen produktivitetsutvikling, men det har spart samfunnet for store beløp.
Å gjennomføre alle klimatiltak i Norge vil øke kraftprisen med opp til ti øre
