I fjor solgte vi rekkehuset vi bodde i. En bygningsingeniør som jobbet som takstmann kom på besøk, vandret rundt i huset, kikket opp på loftet, glante opp på taket, kastet et blikk på dreneringsduken langs grunnmuren, klinket på noen fliser og gikk igjen. Litt senere kom en rapport om byggets tekniske tilstand.
Vi flyttet fra et område bygget i stor grad på steingrunn, til et som er like i nærheten av Oslos antatt verste kvikkleireområder. Det ante vi ingenting om. Vi stoler på at utbyggeren vet hva han driver med. Mange i samme situasjon vil nok føle at de ikke har noe annet valg.
God oversikt er et lederansvar
Som Teknisk Ukeblad har dokumentert i ukene etter den tragiske kvikkleireulykken i Gjerdrum, finnes det oversikter over forekomster av kvikkleire og risikosoner, men de er er overhodet ikke komplette. En nasjonal database for grunnundersøkelser (NADAG) er basisen for NVEs mye delte kvikkleirekart. Mange har nok trodd at dette ga et fullstendig bilde, men det er langt fra situasjonen.
I gamle dager hadde vi ikke verktøyene til å dra nytte av denne type databaser. I dag bør en slik deling av potensielt samfunnskritiske data være en selvfølge. Da kan vi også få en diskusjon om hvordan vi forbedrer kvaliteten på målingene videre.
Det finnes ingen leveringsplikt til NADAG. Statens vegvesen skal være flinke, og Multiconsult har overfor TU gitt inntrykk av å være positive. Foreløpig er det likevel ikke mange som i praksis går i bresjen for å få en komplett, samlet oversikt. Da NVE tidligere ba om data om kvikkleiremålinger fra private selskaper, unnlot giganten Sweco å svare. Det kan være mange grunner til det, men det er et eksempel på at det tilsynelatende er få, om noen, ledere i byggebransjen som tar denne databasen på alvor.
Gap mellom folk og fagfolk
En database er i seg selv ikke svaret. Den må brukes til noe fornuftig. Og her kommer de tekniske tilstandsrapportene inn. For kan vi tenke oss at det ikke bare er tilstanden på bygget som skal dokumenteres, men også grunnforholdene? Bør det ikke opplyses i tilstandsrapporten om og når det er undersøkt for blant annet kvikkleire, og konkret hvilke tiltak som er gjort for å trygge grunnen?
At fagfolk med større innsikt i problematikken er mindre bekymret enn befolkningen, er ikke uvanlig i mange saker. Men når det gjelder kvikkleire, er det et sjeldent stort gap mellom fagfolkenes ro og lekfolks frykt. Gapet kan bare fylles med dokumentasjon.
Så er det ikke slik at undersøkelser om kvikkleire gir hele svaret. Om det er gjort grunnundersøkelser i et område, er det sikkert at de ikke har universell gyldighet. Det er nålestikk som gir et øyeblikksbilde. NVE er dessuten bekymret for at utbyggere bruker konsulenter som ikke holder faglig mål. Vi kommer heller aldri til å få en total kartlegging av kvikkleiresoner i Norge. Uansett vil det være usikkerhet rundt farlighetsgraden.
Skandaleprosjektet i Moss kan bli forsinket igjen
Bedre infomasjon du kan forstå
Men kvikkleire er én av flere faktorer som boligkjøpere trenger bedre informasjon om. For dårlig drenering gir fuktskader. Dårlig grunnarbeid leder til at bygg siger. Dette er både kostbart og vanskelig å sjekke i ettertid. Men du vet nærmest ingenting om det hvis du kjøper en bolig. Du kan for eksempel sjekke hvor mange ganger takstmannen bruker det ansvarsfraskrivende ordet «antar» i rapporten. Det er liten sammenheng mellom at ethvert elektrisk inngrep i leiligheten krever en samsvarserklæring som skal følge leiligheten – en god ting – og at det kan være umulig å vite hvilken grunn huset står på.
Selv om dette i høyeste grad handler om fag, ligger ansvaret som så ofte ellers på politikerne. Her er det dessverre ingen grunn til å holde pusten. Det er for eksempel ni år siden Olje- og energidepartementet vurderte å innføre en leveringsplikt av grunnundersøkelser og fareutredninger til et offentlig register. Siden den gang har seks energiministre latt være å gjøre noe, har TU tidligere fortalt.
Ta affære etter Gjerdrum
En oppdatert database som alle må levere til, er et viktig sted å starte. Det handler både om å faktisk ta affære etter Gjerdrum-tragedien, og å bryte ned barrierene som er bygget opp i bransjen. Om vi får en NADAG-base som faktisk inneholder det som er gjort av undersøkelser, gir det også hjelp til kommende utbyggere. De kan lett se om det er gjort undersøkelser i området tidligere, og får dermed nyttig kunnskap til å ta bedre beslutninger.
Selv om det er kort tid etter raset, tipper jeg det er overhengede fare for at Gjerdrum går i glemmeboka. At det ikke kommer noen leveringsplikt, tydeligere krav til utbyggere eller nye regler om bedre dokumentasjon. Å øke kvaliteten på informasjonen ut til boligeiere og kjøpere er krevende. Det kan ta tid, og det kan være nødvendig å gjøre ting annerledes enn før. Det er det verdt.
Artikkelen er oppdatert etter publisering med en referanse til at NVE er bekymret for faglig dårlige undersøkelser.
Melkøya-kraftledningen er godkjent – kan starte bygging
