.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
.jpg)
Pickuper havner vanligvis langt ned på den norske registreringsoversikten. Saftige avgifter på personbilregistrerte eksemplarer bidrar til det.
Men etter å ha prøvekjørt Ford F-150 Lightning på norske veier er vi overbevist om at den kunne brøytet seg ganske høyt opp på topplista. Se flere bilder av bilen øverst i artikkelen.
Masse plass, kraft, rekkevidde og praktiske løsninger tiltaler nordmenn. For å ikke snakke om muligheten til å dra 4500 kilo via hengeren (så lenge du har førerkort til det). Ettersom bilen er helelektrisk, slipper privatpersoner også unna den nevnte avgiftsfella.
Forbrenningsmotorutgaven av Ford F-150 er et realt amerikansk ikon og den mest solgte bilen i USA de siste 40 årene.
Ford forteller om enorm interesse rundt bilen allerede før lanseringen i fjor. Over 200.000 amerikanere er på venteliste for elbilen.
Vi tror det er et spørsmål om når, ikke om
Det er også det største hinderet for bilens markedsintroduksjon i Norge. Ford vil bruke over et år bare på å produsere bilene som er forhåndsbestilt – til tross for at selskapet tidligere i år annonserte at de ville doble produksjonen av bilen til 150.000 eksemplarer i året.
Dermed vet ikke Ford Norge når eller om bilen kommer på norske veier. Det vil si, vi har allerede kjørt den på norsk asfalt. Mandag inviterte Ford oss til prøvekjøring av et amerikansk eksemplar registrert på britiske skilter. Vi var ikke alene – det virket som hele bilpresse-Norge hadde tatt turen. Dermed måtte vi nøye oss med 30 minutter hver i bilen.
Man kan jo undre over vitsen med å prøvekjøre en modell som kanskje ikke kommer til Norge i det hele tatt. Vi tolker det slik at det nå er større sannsynlighet enn før for at bilen kommer til våre breddegrader. Spørsmålet er snarere når, ikke om, tror vi.
Videre var dette første mulighet for å i det hele tatt prøve en helelektrisk pickup. Bakhjulsdrevne Maxus eT90 leveres etter all sannsynlighet til kunder først, men Ford var først ute med å tilby en smakebit.
Overraskende
Så hvordan smakte det?
Overraskende. Det er nok det mest dekkende ordet.
Det første som overrasket oss bak rattet er dimensjonene. Her er det meste stort: Avstandene i kupeen, sidespeilene, midtkonsollen og infotainmentskjermen (som vi kommer tilbake til). Sittehøyden gjør sitt til at vi føler oss som konger der vi skuer ned på omverden.
Størrelsen tatt i betraktning er bilen overraskende fast i fisken. Jo da, den vugger en del når vi svinger på rattet, men noe annet ville trolig vært svært ubehagelig.
Bilen har uavhengig hjuloppheng bak, altså kan begge hjulene bevege seg fritt opp og ned. Det bidrar til nokså smidig forsering av humper og ujevnheter.
I tillegg lever den opp til tilnavnet sitt: Den er lynende rask. 580 hestekrefter merkes aller best fra stillestående, men den akselererer også godt i litt høyere hastigheter. 0–100 km/t skal gå unna på rundt 4,5 sekunder, ifølge Ford. Og vi snakker om en 2,73 tonns bil med en lengde på snaue seks meter.
.png){kind=logo}
Det er nesten så vi lurer på om bilen forsøker å motbevise enkelte naturlover der vi fyker av gårde.
Ikke bare bra
Turen Ford Norge hadde lagt opp til gikk langs småveier og landeveier. Etter at fire grupper med journalister hadde kjørt den samme ruta viste bilen et forbruk på 24,5 kWh/100 km. Det er ganske lavt, størrelsen tatt i betraktning, og ville gitt en rekkevidde litt over EPA-anslaget på 514 kilometer. Men forbrukstallet har i virkeligheten svært liten verdi fordi datagrunnlaget er så begrenset.
Bilen er ikke typegodkjent i Europa og dermed har den ikke WLTP-rating enda. EPA-tallene er kjent for å være litt strengere enn WLTP-tallene.
Infotainmentsystemet Sync 4A er det samme som på crossoveren Mustang Mach-e. Den diagonale skjermen på 15,5 tommer preger miljøet.
Vi ser tendenser til de samme irritasjonsmomentene her som hos Mach-e: Det tar litt tid fra du trykker på noe til det kommer opp på skjermen. Videre er hele menysystemet nokså rigid med få muligheter for tilpasning.
Vi hadde også ønsket oss fysiske knapper for å justere temperaturen i kupeen. Nå må du, som på Mach-e, justere det via berøringsskjermen. Ja, de fleste av bilens styringssystemer kan oppdateres trådløst, men slike designvalg er nok vanskelig å oppdatere seg vekk fra.
X-faktor
Bilen har mange nyttige funksjoner.
Frunken på 400 liter er stor, men her finner man også strømuttak for å drive verktøy eller annet som krever elektrisitet. Det er strømuttak forskjellige steder på bilen og du kan ta ut opptil 9,6 kW med effekt. Nok til å drive en gjennomsnittlig husholdning noen timer, altså.
Lasteplanet på 1,7 x 1,28 meter gir mange muligheter for frakt. Nyttelasten er på rundt 770 kilo dersom man vil kjøre den med vanlig B-førerkort. Det er ikke all verden, sett i lys av alt denne bilen har plass til. Dersom du registrerer Lightning som lett lastebil og har førerkort til det, kan du ha 885 kilo nyttelast og dra henger på inntil hele 4500 kilo.
Døra på lasteplanet kan foldes ned og brukes som arbeidsbenk.
Du må ikke henvise passasjerene til lasteplanet: Bilen har plass til fem personer i kupeen.
En slags konklusjon
En så kort sniktitt gir intet grunnlag for å konkludere.
Men ut ifra det korte bekjentskapet tror vi modellen kunne blitt en salgssuksess i Norge, bare den hadde kommet hit i overskuelig framtid.
En viktig grunn til det er at den nesten ikke hadde hatt konkurranse: Ja, Maxus eT90 kommer i høst, men den har kun bakhjulstrekk. Mange har snakket om Teslas Cybertruck, men den kommer ikke til Norge. Rivian R1T skal etter sigende lanseres i Norge, men tidspunktet er helt i det blå.
Dermed hadde F-150 Lightning vært nokså alene i sitt segment.
Ford Norge forteller også om svært stor interesse fra kunder, men enn så lenge står norske interessenter bak over 200.000 amerikanere i køen.
