Tre og et halvt år etter at Hæren mottok de første nye CV90-ene på Setermoen, er nå samtlige 144 nye og oppgraderte stormpanservogner levert.
I dag ble det feiret at leveransen er sluttført med en demonstrasjon på Rena.
Sjef Hæren, generalmajor Odin Johannessen, brukte store ord på feiringen som han beskrev som en merkedag for hele forsvarssektoren.
– Med de nye CV90-enes integrerte kampsystemer, ICS, er dette verdens mest moderne kampvogner. Det er Hærens F-35, en fellesoperativ ressurs og en «gamechanger» som gir oss økt situasjonsforståelse og –bevissthet, sa Johannessen.
Når Teknisk Ukeblad treffer ham etterpå, gjentar han at det nettverksbaserte forsvaret ikke lenger er kun visjoner, det er virkelighet. Som blant annet omfatter det å lede ild for andre vogner, eller kanskje fly eller fartøyer, snart artilleri og stridsvogner (mer om det siste lenger ned i artikkelen).
Vi har sendt live fra markeringen på Regionfelt Østlandet på Rena. Du kan se sendingen på nytt i toppen av artikkelen, og selve demonstrasjonen av CV90-vognene starter ca. 37 minutter ut i sendingen.
Feltlunsj på Rena
Med en totalkostnad på rundt ti milliarder kroner, er dette en av de største enkeltinvesteringene for Hæren noen gang. Det er nå ganske nøyaktig sju år siden kontrakten med BAE Systems Hägglunds AB ble inngått.
Forsvarsmateriell hadde invitert en rekke gjester til feltlunsj på øvingsfeltet.
Ved siden av framvisning av de fem CV90-variantene var det blant annet taler ved Sjef Hæren, generalmajor Odin Johannessen, administrerende direktør Tommy Gustafsson-Rask i BAE Systems Hägglunds og NK i Forsvarsmateriell, kontreadmiral Bjørge Aase.
– Jeg vil takke Hæren og Forsvarsmateriell. Dere er en utfordrende kunde, og det skal dere være stolte av. Dere er profesjonelle og stiller krav, men er også pragmatiske og løsningsorienterte. Det vi har tatt fram sammen her, er en suksess. Det er verdens beste stormpanservognsystem, og det er levert til avtalt tid og kostnad, sa BAE Systems-sjefen.
Selskapet har så langt levert 1.280 CV90-er, og det er et poeng at alle i brukerfamilien kan nyte godt av andre kunders utviklingsinvesteringer når de skal modernisere sine vogner. Det har Norge gjort nå, og nå er det Sveits og Nederland som igjen tar med seg flere nyvinninger på sine midtlivsoppgraderinger. For Sveits gjelder det 184 vogner. Han forteller til Teknisk Ukeblad at selskapet har nok å gjøre, og mer kan det bli. De deltar i digre konkurranser i Tsjekkia og Australia, henholdsvis 200 og 400 vogner.
– Jeg tror vi ligger godt an. Jeg har en meget god følelse, forteller Gustafsson-Rask.
Bedre beskyttelse og ildkraft
De opprinnelige 104 norske CV9030 MkI ble bestilt i 1994, og 18 år senere ble det besluttet å erstatte dem med nye.
De 144 norske vognene som ble bestilt i juni 2012 og levert fra september 2015, omtales som CV90 MkIIIb. Denne har tredje generasjon elektronisk arkitektur som blant annet tillater deling av sensordata. Her er det også støtte for integrerte droner. Den ubemannede våpenstasjonen Protector RWS på toppen, er den mest synlige endringen på nye og gamle stormpanservogner.
Kort oppsummert byr på de nye CV90-ene på bedre beskyttelse, framkommelighet og ildkraft enn sine forgjengere. Mens maskinkanonen er den samme som før, bistås den av langt bedre sensorer, siktemidler og oppgraderte tårn.
De termiske sensorene er to generasjoner nyere, mens det nå også er kameraer som gir mannskapet 360-graders sikt. Rettesystemet, det som får tårn og kanon til å rotere, er kraftigere og det manuelle maskingeværet som følger kanonen er erstattet av et elektrisk koaksialt 7,62 mm maskingevær.
På MkIIIb er det grupperingen Kongsberg Defence Systems, Vinghøg og Thales Norway (KTV) som har levert kampsystemer - integrasjon av sensorer, våpen og kommunikasjonsnettverk.
- Protector RWS: Det startet som teknologi for å beskytte norske soldater - nå finnes det 20.000 systemer i 19 land
Informasjonsdeling
Å gå fra CV90 Mk I til Mk III er også en overgang fra analoge til digitale panservogner. I første generasjon finnes ingen såkalt vetronikk. Nå har hver vogn 200 ip-adresser, og de er i stand til å dele digitale data med hverandre, for eksempel levende bilder, kartgrafikk og måldata.
Nettverksintegrering og evne til å dele informasjon ble demonstrert på Setermoen ved markeringen av den første leveransen.
Her ble det simulert at vognene sendte måldata til artilleri. Det ble også demonstrert hvordan den ene vogna delte sensordata med den andre vogna som deretter beskjøt målet.
Imidlertid vil Hærens evne til å gjennomføre det de kaller taktiske samvirkeoperasjoner avhenge av at alle hovedsystemene er på samme teknologiske nivå når det gjelder stridsledelsesverktøy («battlefield management system», bms) og kommando/kontrollutrustning (K2IS).
På dette nivået er for eksempel ikke Leopard 2-stridsvognene per i dag, men det vil selvsagt artilleriet K9 Thunder være når skytsene snart skal fases inn.
- K9 Thunder snart klar: Her er den første norske artillerivogna
De fem versjonene
Hæren har gått fra å operere én type CV90 til en kampvognfamilie med fem forskjellige medlemmer:
Stormpanservognene (SPV) er versjonen som utgjør majoriteten av de nye CV90-ene: 74 stykk som går inn i samme rolle som tidligere stormpanservogner. De har en besetning på tre - vognfører, skytter og vognkommandør - og har plass til åtte infanterister bak i stridsrommet.
Stridsledelsesvognene (Striled, 15 stykk) er på utsiden identisk med stormpanservognene, men på innsiden er stridsrommet utrustet med tre arbeidsstasjoner for å kunne drive ledelse fra brigade- til kompaninivå.
Stormingeniørvognene (Sting, 16 stykk) er tårnløse og basert på Mk I-chassis, men med mer pansring og er utrustet foran enten med mineplog eller minerulle.
Oppklaringsvognene (OPV, 21 stykk) skiller seg ut med en sensormast som kan heves inntil seks meter. På toppen av masten sitter elektrooptiske sensorer og en integrert radar, en videreutviklet versjon av Vingtaqs II fra Vinghøg AS. Sensorhodet kan konfigureres med ulike typer sensorer, for eksempel målbelysning for heimende våpen.
Multi/bombekastervognene (BK, 16 stykk) er tårnløse flerbruksvogner, men i hovedsak konfigurert med ny 81 mm bombekaster integrert. Dette er et automatisert våpen som er raskere, mer presist og med mindre eksponering for soldatene enn på tidligere bombekastervogner.
- Klar for å kunne berge K9: Her får hærsjefen en tur i Forsvarets nyeste og tyngste kjøretøy
Lekkasjer
Som med mye nytt militærutstyr har det også her vært enkelte barnesykdommer. Tidligere i vinter avslørte nettstedet Aldrimer.no at CV90-innfasinga har vært mer utfordrende enn det som fram til da var offentlig kjent.
Flere artikler fortalte blant annet om lekkasjeproblemer, der feilproduksjon har ført til at enkelte vogner er utsatt for hydraulikkolje som lekker inn i vognrommet. I tillegg skal de nyutviklede gummibeltene ha vesentlig kortere levetid og dårligere holdbarhet enn forutsatt, ifølge nettstedets anonyme kilder i brukermiljøet, Panserbataljonen og Telemark bataljon.
- Mer om dette: Avslører en rekke feil på nye CV90 stormpanservogner
Videreutvikling
Mk0 ble opprinnelig konstruert på åttitallet for det svenske forsvaret. FMV stilte i 1986 sju prioriterte krav der de fire viktigste var: Mobilitet, panservern, luftvern og beskyttelse. Dette resulterte i CV9040 som ble levert i perioden 1993-2003.
Den svenske kunden krevde også at dette skulle være en modulær plattform - noe som er videreført i de norske CV90-ene. Disse betegnes som MkI og 104 vogner ble etter to-tre års forhandlinger bestilt i 1994. følge BAE stilte også Norge tøffe krav, blant annet evne til å skyte under bevegelse, nattkapasitet og mer beskyttelse i tillegg til mobilitet.
CV90 MkII for Finland og Sveits kom i 2003, blant annet med digitalisering. Deretter fulgte MkIII for Nederland og Danmark i 2007 der kravene kort oppsummert dreide seg om bedre overlevelsesevne og ildkraft fra den nye 35/50-mm kanonen med smart ammunisjon (luftsprengning) og fullintegrert BMS.
CV90 MkIV ble lansert for et drøyt år siden, og er på tross av navnet femte generasjonen av kampvogna. Merke fire er resultatet av et internt utviklingsprogram rettet mot kommende kampvognkonkurranser.
Men også det norske forsvaret kan potensielt nyte godt av utviklinga av delsystemer og ulike teknologier som tas fram i denne versjonen:
All teknologi er bakoverkompatibel for nåværende brukere, slik at de løpende kan dra fordel av utviklingen og modernisere sin CV90-flåte slik Sverige, Nederland og Sveits holder på med. Dette gjelder for eksempel aktiv støtdemping, drivlinje og den nye datakapasiteten.
Drivlinja består av en ny Scania-motor som yter rundt 1.000 hestekrefter, cirka 200 hk mer enn dieselmotoren som sitter i de norske vognene, sammen med oppgradert transmisjon (X300). Vekta har økt fra 35 til 37 tonn, men uten å miste mobilitet - tvert om:
Den nye panservogna kommer med et aktivt støtdempersystem som både vil gi en mer stabil plattform, tillate høyere hastighet i terrenget og bidra til å redusere slitasje. Testing som BAE Systems og Försvarets materielverk (FMV) gjennomførte for snart fire år siden, demonstrerte tydelig forskjellen på dagens passive demping til det aktive systemet. Produsenten anslår at dette vil øke hastigheten i terreng med hele 30-40 prosent.
CV90 tilhører kategorien som på engelsk kalles «Infantry Fighting Vehicle» (IFV) og var i sin tid blant de første av sitt slag som kunne angripe luftmål. Nå går de foran også på egenbeskyttelse. Som støtdemperne er beskyttelsen aktiv.
Ifølge produsenten er dette den første vestlige IFV-en kvalifisert for å kunne implementere aktiv beskyttelse (APS).
Denne typen ballistisk beskyttelse er montert på en rekke stridsvogner i nyere tid. Det handler kort fortalt om et system som automatisk oppdager trusler og aktiverer mottiltak, gjerne inndelt i to kategorier: «Hard-kill», som ødelegger trusselen, og «soft-kill» som lurer den.
- Konkurrent om feltvogner: Mener Forsvaret hadde bestemt seg for VW Amarok på forhånd
