Det første steget mot revolusjonen er en robot som borer hull. I dag skjer dette hovedsakelig manuelt, og det er et stort HMS-problem. Å stå på en byggeplass med en tung slagdrill og bore hull i etasjeskilleren over for å feste armaturer er ikke behagelig og fører til mye sykmeldinger og skader.
Håvard Halvorsen, og hans tre medgründere, har nå skapt en robot som gjør jobben. Det startet i 2008, da Håvard Halvorsen og hans kompiser fortsatt var studenter på Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU.
– Da det kun var et halvt år igjen til vi skulle levere masteroppgavene var det også kun et halvt år igjen til vi måtte bli seriøse. Vi ønsket å starte noe, helst innen robotikk.
Halvorsen er selv fra Trondheim. Samboeren kommer fra Tønsberg og medgründerne er fra Bodø, Lillehammer og Kristiansand.
Verdens eneste tippeligabygd
Hva i all verden får fire unge nyutdannete sivilingeniører til å velge en liten kommune innerst i Sognefjorden med drøyt 7000 innbyggere? Så liten er kommunen at et av alternativene i Jan Tore Sanners plan for å slå sammen kommuner er å slå Sogndal sammen med syv andre kommuner, i folkeavstemmingen fikk det forslaget riktignok ikke flertall, det gikk til forslaget om «bare» å velge tre andre kommuner.
Svaret er natur, fjell og friluftsliv - sammen med en aktiv kunnnskapspark.
– Både Jørn (Sandvik Nilsson, red. anm.) og jeg hadde fått tilbud om jobb hos Maritime Robotics i Trondheim, der jeg skrev masteroppgaven min om dynamisk posisjonering for småbåter. Alt lå an til at jeg skulle si ja til det tilbudet.
Men så var det to andre kompiser fra studietiden, begge hadde tatt entreprenørskap som hovedretning. Disse to fikk jobb i Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane, som er et selskap rustet for å støtte lokalt næringsliv, og klarte å overtale de to andre til å bli med.
Så de fire ferske sivilingeniørene flyttet til Sogndal. I starten satt de sammen på et ettmanns kontor og lagde utviklet Yast, en webbasert tjeneste for å føre timer. Den opprinnelige tanken var å tilbringe noen måneder i Sogndal. Det er nå blitt til åtte år, og Halvorsen sier de ble godt mottatt, ideene deres fikk både støtte fra Innovasjon Norge og fra næringsfondet til Sparebanken Vest.
– Det hjalp veldig, men jeg tok også valget fordi Sogndal er det beste stedet i hele Norge hvis man ønsker flest mulig gode skidager i løpet av sesongen. Det setter folk mer og mer pris på, nå er høyskolen her en av de vanskeligste å komme inn på. Dessuten var arbeidsmarkedet på den tiden meget godt, skulle det vise seg at vi ikke lyktes ville det ikke være vanskelig å skaffen en god jobb. Vi hadde heller ingen forpliktelser, hverken samboere eller barn. Dermed lå alt til rette for å starte selv.
Halvorsen ser det ikke som noen ulempe at Sogndal er et lite sted, snarere tvert imot.
– Sogndal kunne nok fått bystatus om kommunen hadde søkt. Men det er det ingen som vil. Sogndal er verdens eneste tippeligabygd, det er et varemerke.
Fra flis til hull
Fra tippeligabygden, og kontor nærmest på gressmatten til fotballklubben med direkte adgang til tribunen drev de fire Yast til lønnsomhet. Etter hvert skiftet selskapet navn til Rocketfarm der Halvorsen var daglig leder. Rocketfarm leverer konsulenttjenester innen robotikk og produktutvikling og kan vise til solide kunder.
– Planen var hele tiden å utvikle en robot for byggenæringen, men vi trengte inntekter til å finansiere den utviklingen, derfor Yast, som fortsatt eksisterer som merkevare, og Rocketfarm. Etter hvert kom vi så langt at vi kunne jobbe med robotideen. Vi opprettet da nLink der jeg er eneste ansatte. Jeg gikk ut av Rocketfarm for å kunne holde fullt fokus, men sitter fortsatt med eierandeler.
Utviklingen gikk ikke helt som planlagt. Den opprinnelige ideen var å lage en robot for flislegging. Det er arbeid som er tungt, og arbeidsstillingen er langt fra ideell. Planene hadde begynt å ta form. Så ringte en professor fra NTNU.
– De hadde fått en forespørsel fra Vintervoll, en elektroentreprenør i Trondheim. De slet med å bore hull i betong, det gir store HMS-urfordringer og er både tungt og ubehagelig arbeid. Da hadde jeg kommet et stykke på vei med flisroboten, men vi la den i skuffen. Et konkret behov fra markedet veide tyngre enn egen idé. På den tiden trodde jeg også at de tekniske utfordringene ville være større for en flislegger enn for å bore hull. I ettertid har jeg sett at det ikke var riktig.
Dette var i 2014, den første fungerende prototypen var klar i fjor. Fortsatt betegner Halvorsen roboten som en prototyp til tross for at den har vært i bruk av både Vintervoll, Skanska, Hent og Kruse Smith. Halvorsen regner med å kunne ha roboten klar for ordinært salg i løpet av neste år, kanskje 2018.
Når det er på plass vil gründeren ta flisleggerroboten frem fra skuffen igjen og utvikle den ferdig. Tidligere i høst fikk nLink den gledelige meldingen om at en søknad om forskningsmidler fra EU var akseptert. Det er et prosjekt der nLink deltar sammen med tyske Fraunhofer, som best kan sammenlignes med Sintef i Norge, og det tekniske universitetet i München. Målet er å utvikle en robot som kan montere fasadeplater og vindusrammer.
– Vi ble invitert til å delta. Prosjektet starter i 2017. Vår styrke er posisjonering, der er vi gode, og vi er også gode til å få robotene til å gjøre fornuftige bevegelser.
Igjen kommer han tilbake til at målet er å revolusjonere byggenæringen. Det er et ambisiøst mål, spesielt siden byggenæringen er kjent for å være svært konservativ.
– Innovasjonsgraden i byggenæringen har vært svært liten, det har knapt skjedd noe de siste tiårene.
Jobbintervju på skitur
Dette intervjuet ble gjort midt i september, i dagene rundt var været virkelig fantastisk og temperaturene lå tidvis godt over 20 grader. Likevel, det er ikke der Halvorsen har fokuset.
– Nå gleder jeg meg til sesongen starter. Jeg er veldig glad i å stå på ski.
Sesongstarten varierer, noen ganger starter entusiastene allerede i november.
– Den store skigleden kommer i januar. Her er det jo mulig å ta en topptur før man går på jobb om morgenen, det går ikke i Oslo.
Tidligere var målet for skigleden telemarkskjøring. Det har nå endret seg til randonee, der både skitype og støvler likner på tradisjonelt alpintutstyr men bindingen er slik at helen kan løftes, som på en turski. Ifølge nettsidene til Norges skiforbund stammer dette fra militært patruljeløp som var OL-øvelse tilbake i 1928 og da tok Norge gullmedaljen.
– Typisk tar det halvannen time å gå opp, så kjører vi ned igjen på ti minutter. Jeg har gjennomført to jobbintervjuer under en topptur. Det er jo slik at med vår beliggenhet holder det ikke å kun se på de faglige kvalifikasjonene, vi må finne folk som kan trives i en liten bygd med fjor og fjell. Vi taper noen kandidater, men det er mange nok som setter pris på å leve steder som dette.
Selv er han definitivt blant dem som trives.
– Ja, nå har vi nettopp kjøpt oss hus, så det ser ut til at vi blir værende i Sogndal.
Les også: Ørkenblomsten i snøhullet
