Sandpapiret er generelt et underutnyttet redskap. Litt slipejobbing gir nesten alltid et bedre resultat, enten det er noe som skal males eller et trebord eller andre møbler som skal få fiffet opp utseendet.
Utvalget av maskineri som kan få fart på slipejobben, er imponerende stort. Alle produsentene har et vell av ulike maskiner til forskjellige små og store jobber. Båndslipere, slipemus, planslipere, små og store eksenterslipere og så videre.
Vi har sett på et lite utvalg av maskiner som kanskje er de som kan passe best for folk flest til ulike slipejobber, enten det er på tre, malte flater, metall eller av og til plast. Det vi tenker på, er såkalte eksenterslipere. Dette er maskiner med god slipekapasitet. Mer enn planslipere, men ikke så mye som båndslipere. Alle bør ha en slik. Batteridrevet selvfølgelig, og med 125 mm diameter. De kan til og med rubbe og polere biler og båter. Ikke med slipepapir selvfølgelig, men med puter i skumgummi og lammeull.
Modellene vi har sett på, er i det såkalte proffsegmentet. De ligger i prisområdet fra 1500 til 2250 kroner uten batteri. For det er jo slik at det gjerne er batteristandarden du har valgt, som bestemmer fremtidige kjøp av elektroverktøy. Det koster ekstra å ikke være bundet til masta. Prisen på en batteriløs maskin, en såkalt solo-utgave, er omtrent den samme som en ledningsmodell. Velger du såkalte forbrukermodeller, kan du grovt sett slå av tusenlappen, men det går generelt litt ut over kapasiteten og mye på levetiden til verktøyet.
Ulempen med en eksentersliper er at den runde sålen ikke når inn i hjørner. Da må du bruke en trekant-plansliper, eller en såkalt slipemus.
En eksentersliper ser ved første øyekast ut til å rotere slipeplaten rundt og rundt. Men ved nærmere ettersyn gjør den også små, roterende bevegelser; oscillasjoner. Det gjør at det enkelte slipekorn klarer både store sirkler og små og elliptiske bevegelser. Det gir høy slipeeffekt, og kornene tar stadig nye baner. Planslipere, som slipemus, har bare oscillasjoner. De gir et enda jevnere resultat, men jobber langt fra så raskt.
Slipenett
Tradisjonelt festet man et slipepapir på borrelåsen til slipesålen. Støvet blir sugd opp gjennom de åtte hullene som er stanset ut i papiret. Slike papir er godt standardisert, og du får kjøpt dem fra billig til dyrt. Det kan lønne seg å titte litt på hva du skal slipe, for det finnes mange ulike varianter beregnet på forskjellige materialer. Slike «merkevarer» koster litt mer, men kan være lønnsomme likevel, både i tid og i penger.
En annen klar trend er å bruke slipenett i stedet for papir. Det er rett og slett et kunstfibernett som slipekornene er festet til. Fordelene med nett er at støvet kan suges ut fra hele slipeflaten gjennom alle de små åpningene i nettet. Og at korningen holder mye lenger. Rundt fire ganger lenger, sier leverandørene, men det er kanskje å ta i. Selv om slipenett er dyrere, kan det være billigere i bruk.
Slipenett er mer aggressive, slik at en korning på papir på K40 grovt sett tilsvarer K80 på slipenett.
Store slipemaskiner blir gjerne koblet til et støvavsug via en slange, noe som er veldig effektivt. Disse har i stedet en filterpose. Det er naturlig nok ikke like effektivt, men mye mer hendig. Det å trekke en slange – og gjerne en ledning også – etter maskinen, er styrete.
Hastighet
Hvor rask en slik maskin er, bestemmes av flere ulike parametere. Og den må ha en motorstyrke som kan utnytte dem. Hvor raskt sålen roterer, er viktig for avvirkningen. Turtallet i slike eksenterslipere er gjerne veldig høyt, på linje med en vinkelsliper.
Ut over selve rotasjonen lager sålen også små, ovale sirkler på grunn av eksentrisiteten. Jo større den er, jo bedre er det. Resultatet er at man får små slipesirkler inne i hovedrotasjonen. Det gjør at slipekornene ikke graver seg ned i sine egne spor, men i stedet beveger seg slik at de krysser på ulike punkter hele tiden.
Kombinasjonen av turtallet og de oscillerende bevegelsene gir sålen svingetallet, som kan varieres med turtallsregulatoren. Det er det dobbelte av turtallet. Det oppgis, men tilfører ikke mye informasjon.
Når du jobber med en eksentersliper, er det lett å tro at du skal trykke på for å få det til å gå fort. Det bør du ikke. Trykker du for mye, får ikke slipekornene beveget seg, og energien går med til å varme opp det du sliper.
Dette har vi testet:
- Slipe ned 0,41 kvadratmeter granbord fra uhøvlet tilstand til det er glatt
- Fjerne en bølgende strek fra en snekkerblyant fra en glatt overflate
- Veie hvor mye støv maskinen fikk med seg under testen
- Generell vurdering av resultatet og bruken av maskinen
- Ergonomi
Konklusjon
De ulike maskinene var overraskende forskjellige i ytelse, styrke og håndterbarhet. Tre maskiner har børsteløs motor, og det gjorde at de kunne kombinere kraft og lav byggehøyde.
Generelt kan vi si at slike maskiner bør være så lave som mulig. Jo nærmere grepet om håndtaket kommer arbeidsstykket, jo mer kontroll får du. Det trengs, for de vil gjerne flytte på seg når de går for fullt.
Makita og Milwaukee var så høye at du bør bruke begge hender for å få stabil sliping. Makitaen klarer ikke helt å henge med på ytelse og har etter vår mening den dårligste støvoppsamleren. Til gjengjeld er den billigst. Maskinen fra Milwaukee, som også har en børstemotor, har derimot kraft nok og er faktisk raskest på flateslipingen.
DeWalt imponerte veldig med en lav, børsteløs maskin som lett lar seg bruke med én hånd. Den har veldig god ytelse og en grei pris. Dette var maskinen som produserte mest slipestøv av alle. Støvposen fungerer også veldig bra.
Favorittene er likevel de nye maskinene fra Bosch. Ingen er så lave som dem, og det gir et veldig godt grep med én hånd. Vi hadde lave forventninger til 12 volt-varianten som konkurrent til 18 volt-utgavene. Med et trecellers batteri i håndtaket var den vesentlig lettere enn konkurrentene. Den var rett og slett en drøm å jobbe med. De sekundene den lå etter på jobben, overser vi lett på grunn av ergonomien. Ellers ser Bosch sin 18 volt-variant helt lik ut, men med et annet batterifeste. Den er også helt i toppklassen på ytelse. Begge maskinene har svært god støvoppsamling og en ypperlig poseløsning.
Denne artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 4/2022
Teknologien er kommet «hjem»: – Gir mening
