Skrevet av Andreas Finstad, forstkandidat og tidligere fylkesskogsjef i Sør-Trøndelag.
Rovdyr-og fredningspolitikk som avfolker bygde-Norge må vi slutte med. Rovdyrene tar så stor andel av dyr på utmarksbeite at flere og flere slutter med slik drift. For det første trengs alt økologisk kjøtt som produseres. For det andre kan bygdenæringer ikke overleve på erstatninger for rovdyrenes herjinger. De som driver med husdyr eller rein er glad i sine dyr. Det er en stor påkjenning å oppleve at rovdyr spiser på sauer og reinkalver mens de ennå lever.
Det er mer enn økonomi det dreier seg om når folk i næringen godtar lønn som er mindre enn en tredjepart av det vanlige lønnsmottakere tjener.
Politisk ledelse i Oslo tar parti med byfolk som er opplært til å tro at det er stas med rovdyr i skogen. Det er imidlertid blodig alvor for de som lever i bygda. Arter fredes på bekostning av andre arter som er like utsatt. Planter og dyr prioriteres foran mennesker.
Naturforvaltningen leker seg med teorier om biologisk mangfold, og tenker ikke på at den enes død er den andres brød.
Såkalte miljøvernere lever i sin egen religiøse verden. De vil også frede gammel uvoksterlig skog fordi det gir mat til biller og insekter. De forstår ikke at skog i vekst er vår beste luftrenser. Det trengs ikke lang biologisk utdannelse for å vite at fotosyntesen utnytter klorofyllet i grønne vekster til å produsere fiber. Ved hjelp av solenergi, luft og vann lagres CO2 og oksygen frigis.
Ved å stelle skogen får vi trevirke til bruk i bygg og anlegg. Dette innebærer langtids lagring av CO2. Det er vel og bra å ta vare på kratt i kulturlandskap og myrkanter, men bedre er det å produsere kvalitet som kan utnyttes.
Produksjon av betong og stål er særdeles energikrevende. Det er derfor god miljøpoltikk å bruke trevirke .
Den som tror skogeieren er eneste taper i denne misforståtte miljøprosessen tar feil . Ringvirkningen av skogbruk er over 10 ganger større enn førtehåndsverdien av tømmer.
Hvem tar initiativ til en miljø- og skogpolitikk ?
