Av Walter Qvam, Konsernsjef Kongsberg Gruppen
Verden er inne i en ny industriell revolusjon som følge av digitaliseringens inntog i teknologi- og prosjektindustrien.
Det åpner en mulighet for Norge til å skape en mye større, bredere og globalt konkurransedyktig industrisektor – en ny «versjon» av seg selv. Men vi får det ikke til uten iverksetting av en gjennomgripende og langsiktig nasjonal strategi.
Les også: Eierne flytter halve maskinparken - resten kan bli starten på et norsk industrieventyr
Omstilling styrt av få
Som et av verdens mest digitaliserte land, med en sterk teknologisk kunnskapsbase og med en unik samarbeidskultur har vi et godt utgangspunkt. Det er også noe å lære av vår historie, om store nasjonale omstillinger og hva som har kjennetegnet dem.
Den viktigste observasjonen er at ved alle slike store skift var det en sterk, nasjonalt samordnet og tydelig strategi – ofte iverksatt av få individer med mandater og styringskraft.
Fra versjon 1.0 da landet ble samlet til ett rike, via 1814, 1905, etterkrigsoppbyggingen og til versjon 5.0, utviklingen av oljenasjonen Norge, har dette vært tilfellet.
Dagens Norge er bygget gjennom viktige strategiske veivalg - av embetsmennene på Eidsvoll for vel 200 år siden, av næringslivsledere, framsynte politikere og embetsmenn som etter krigen la grunnlaget for industrialiseringen av Norge og reisen til dagens kompetansesamfunn.
Og av noen få, utrolig viktige beslutninger for 40-50 år som siden la grunnlaget for oljenasjonen Norge og mye av dagens velferd.
Les også: I disse tankene vokser det som kan bli Norges nye milliard-næring
Teknologi lager nye vilkår
Internasjonal industri preges nå av teknologiendringer som endrer måten vi utvikler og driver produksjonsvirksomhet, og som skaper nye konkurransevilkår. Dette skjer fordi digitaliseringen som vi kjenner godt fra konsumentmarkedet i økende grad tas i bruk også i tilvirknings- og prosjektindustri.
Her ligger det store muligheter for Norge, som kan etablere en mye bredere og større industriell sektor, basert på digitalisert og automatisert produksjonsstyring, «big data», tingenes internett og bruk av ny teknologi som for eksempel 3D-printing og nettverksbaserte produksjonsfasiliteter.
Dette vil gi nye vekstmuligheter og arbeidsplasser, men også kreve nye kompetanser, andre prosesser og et bredt, nettverksbasert samvirke.
Norge etter oljen: Er det dette vi skal tjene milliardene våre på i fremtiden?
Handlekraft i trange tider
Konjunkturer svinger, slik vi ser veldig tydelig nå, og det er utfordrende nok. Men det er ingenting som utløser så mye kreativitet og handlekraft som utfordrende tider.
I det lengre perspektivet – i løpet av de neste ti år – vil teknologisprang åpne muligheter for helt nye strategier for selskaper og nasjoner. Mange virksomheter posisjonerer seg for å kunne omstille seg til disse nye teknologiene.
.png){kind=logo}
På nasjonalt nivå har for eksempel Tyskland iverksatt sitt nasjonale program «Industrie 4.0», det samme har USA. Myndigheter, forskning og næringsliv har gått sammen om langsiktige strategier og målsettinger. Det har så langt vært lite debatt om dette industriperspektivet i Norge, og det kan gi grunn til bekymring.
Les også: Slik vil de bygge bruer som lager strøm
Trenger "digital industrikompetanse"
Norge har en industrisektor som er relativt liten, fragmentert og med begrensede ressurser til å følge med i denne rivende teknologiutviklingen. Men forutsatt effektiv tilgang på en felles «digital industrikompetanse», og muligheter for testing og eksperimentering, kan dette utgangspunktet snus til en fordel. Størrelse er ikke lenger like avgjørende i de nye konkurranseforholdene som oppstår i det digitaliserte industrisamfunnet.
Vi er et lite, digitalisert land med høy kompetanse, høy grad av tillit innad i næringslivet og mellom næringsliv og myndigheter. Dette gjør oss fleksible, og vi kan omstille oss hurtig.
Les også: Oljekrisen har gjort at antall oljegründere har eksplodert
Må ta mulighetene
I fremtidens industrisektor kan utfordrerne være helt andre aktører enn de tradisjonelle industritungvekterne, med helt nye typer forutsetninger enn dem vi er vant med å se i dag.
Teknologisprangene kan gjøre at norske små- og mellomstore bedrifter kan utfordre etablerte internasjonale industrivirksomheter – og også utfordre lavkostbaserte produksjonsmodeller.
Slike teknologisprang gir muligheter som kommer med generasjoners mellomrom, men uten at det kraftsamles på nasjonalt nivå er det tvilsomt om vi vil klare å ta dem.
Les også: Kan oppdrett av kveite - på land - overta etter oljen?
Tid for nasjonal retning
Vi trenger derfor et nasjonalt og langsiktig program, som etablerer arenaer og virkemidler for systematisk oppbygging av den kunnskapen vi mangler, og høsting av erfaring og testing av nye teknologier og forretningsmodeller.
Vi må utnytte den kompetanse- og teknologibasen vi har bygget innen både store og små bedrifter, akademia og forskning. Og vi må gjøre både virkemidler, fasiliteter og kompetanse meget lett tilgjengelig for industri og entreprenører.
Norge er i dag et mangfold av meninger, interesser, agendaer, politiske valgmuligheter, forretningsvirksomheter og alternative løsninger, og det er en styrke. Men av og til er behovet for overordnet og nasjonal retning, langsiktighet og handlekraft tydelig og avgjørende. Dette er en slik tid.
Som et ledende teknologikonsern med tung system- og datakompetanse er det åpenbart for oss i Kongsberg Gruppen at vi både må og kan bidra i dette arbeidet.
Av Walter Qvam, Konsernsjef Kongsberg Gruppen
Les også: Se hvordan kloakk fra 4,5 millioner amerikanere forvandles til gjødsel og strøm
