- Av Halvor Grene, framgangsrådgiver i Plan1
Ifølge FNs klimapanel IPCC kan det med stor sannsynlighet slås fast at:
- Temperaturen på kloden stiger som følge av menneskeskapt klimapåvirkning gjennom utslipp av klimagasser.
- CO2-innholdet i atmosfæren stiger som følge av disse globale utslipp, mengden har økt dramatisk fra 200–300 ppm de siste 450.000 år til en økning de siste ca. 100 år til nåværende nivå på cirka 400 ppm.
- Økt mengde av CO2 i atmosfæren medfører at den globale gjennomsnittstemperaturen øker.
- Kraftige tiltak må iverksettes hvis togradersmålet skal nås i 2100.
Det er også kjent at:
- 2014 var det varmeste året i moderne tid globalt.
- Våren 2015 er den varmeste som er målt globalt.
- Utslippene av CO2 har aldri vært større enn i 2014.
Plan A
Klimautviklingen er en stor politisk utfordring. Er den for stor?
Plan A omfatter alle gode tiltak som gjøres og som politikerne gjennomfører og har planer om å gjennomføre innenfor det som klimagassene (spesielt CO2, men også andre gasser) har gjort til et drivhus, dvs. kloden vi lever på.
Plan A med alle disse klimatiltakene, blant annet reduserte utslipp og CO2-fangst, må fortsette for fullt.
Det neste store klimamøtet er i Paris på slutten av året 2015. Jeg er dessverre i tvil om våre politikere globalt evner å gjøre nok til å nå målet om maks to graders stigning fram mot år 2100.
Jeg er også redd for at målet på to grader er satt for høyt. Til nå er stigningen på cirka 0,7 grader som, etter all sannsynlighet, allerede har mange negative virkninger på klima rundt på kloden.
- Les mer om geoengineering: Teknologene kan bli de nye værgudene
Geoengineering
Hvis Plan A viser seg å fungere tilfredsstillende, er det svært gode nyheter. Kanskje vil naturen selv også bidra til å bevare temperaturen på jorda.
Hvis Plan A ikke gir gode nok resultater, trenger vi Plan B. Den tror jeg politikerne vil spørre etter!
Plan B går ut på å satse på geoengineering eller «klimaengineering». Dette omfatter to områder. Det første er karbonfangst CDR (Carbon Dioxide Removal) som delvis inngår i Plan A. Det andre feltet er SRM (Solar Radiation Management).
Noen forslag innenfor SRM er blant annet:
- Å spre ut aerosoler eller partikler i atmosfæren for å reflektere noe av solinnstrålingen.
- Å få skyene til å reflektere mer av solinnstrålingen.
- Tiltak på jordoverflaten som kan virke tilsvarende.
- Speil eller solgardin utenfor drivhusgassene som kan skjerme kloden for litt av solinnstrålingen og derved redusere temperaturøkningen.
SRM er omstridt. Noen oppfatninger er at:
- Vi skal ikke manipulere med klimaet.
- Vi har for lite kunnskap og erfaring.
- SRM-tiltak kan medføre stor risiko .
- De er SRM-tiltak som må iverksettes for å bevare klimaet på kloden vår.
- Les også: Vil bleke byer mot global oppvarming
Solgardin
Basert på det jeg har tilegnet meg av kunnskap om SRM, er det pkt. 4 ovenfor, speil eller solgardin, som kan være lovende. Samtidig er dette etter min mening for lite omtalt og et område vi har for lite kunnskap om til at det kan gjennomføres.
Cicero Senter for klimaforskning har fylt 25 år og har bl.a. lagt ut på nettet «Naturfagstimen» der Cicero-forskere gir en rask og god innføring i forholdet mellom utslipp og globale klimaendringer.
De ser også framover i en periode på 25 år der ytterligere data om klimaendringene kan hentes inn. Cicero burde i tiden framover tatt mål av seg til å bidra med «Plan B» til politikerne.
Det sa de ikke noe om i denne «Naturfagstimen». Jeg er heller ikke kjent med at Bjerknessenteret for klimaforskning arbeider med denne problemstillingen.
Vi trenger en «bestilling» fra politikeren på kunnskap om SRM slik at vi (de!), om nødvendig, kan iverksette SRM-tiltak for å ta vare på klodens klima.
Bestillingen bør være på et faseinndelt prosjekt og gå til et miljø som kan kombinere fagfelt fra forskning og avansert industri. Miljøet må være tverrfaglig og hente inn kunnskap fra flere aktuelle fagfelt og fra alle kilder globalt med relevant forskningserfaring.
Vi trenger kunnskap
SRM-tiltak er globale. Det ligger store utfordringer i å gjennomføre dette. Kanskje vil vi på et tidspunkt være i en situasjon der vi ikke kan velge om, men hvordan tiltakene skal gjennomføres.
Da må vi vite nok til å gjøre de riktige valgene basert på kunnskap. Vi kan ikke slå oss til ro med å hevde at vi vet for lite om SRM eller at SRM-tiltak medfører for stor risiko. Mer kunnskap er det vi trenger.
Det kan skje teknologiske gjennombrudd som kan bidra til å redde klimaet. Det kan også være naturlige svingninger som vil bidra positivt. Prognosene så langt peker dessverre mot tiltakene vi kjenner til globalt kommer for seint eller er for svake.
Vi, menneskene, har manipulert med klimaet, resultatet er negativt. Nå må vi regulere klimaet for å bevare, det er positivt.
Dette innspillet kunne vært langt mer omfattende. Nå er delmålet med ytringen å øke engasjementet i denne delen av klimadebatten slik at politikerne evt. vil bestille - og at industri og forskning uansett vil levere Plan B for klimaet.
