Brøytesjåføren fra Sortland er en av dem som står til tjeneste seint og tidlig for at veiene mellom Lofoten, Vesterålen og Harstad er farbare. Så langt har ikke januar vært noen stor snømåned, men det betyr ikke at de brøytesjåførene sitter og tvinner tommeltotter.
Når uværet står på handler all innsats om å holde vegene oppe, og imellom slagene er det tid for å rydde opp og gjøre seg klare for neste uværsinnsats.
- Det er egentlig når været roer seg at vi har mye å gjøre, det er da vi tar fatt i alt det andre arbeidet som ligger i kontrakten.
Støre om russiske sjøfolk på norske skip: – Noe vi må følge med på
Liker action
Lageret med strøsand i Gullesfjordbotn nærmer seg tombola, og vi ble med til Gullkista pukkverk for å hente etterforsyninger. Det er trivelig med reine kjøreoppdrag, men Jonas trives best når det skjer noe.
- At det er allsidig arbeid og ikke to dager som er like er det som er fint med å jobbe med veivedlikehold. Man får gjøre litt av alt, og løse problemer etter hvert som de oppstår. Så jeg trives best når det blåser godt rundt ørene og vi må stå på, smiler Jonas.
Allsidig
Oppgavene i vedlikeholdskontrakten er tallrike. På tur til pukkverket ramser han opp måking av busskur, kosting av trafikkskilt, bortkjøring av påkjørte elger, vasking av veitoaletter – kort sagt alt som skal til for å holde en vei i gang.
- De toalettene har vi forresten satt bort til noen andre, det ble rett og slett for mye å holde styr på. Men jeg kunne ha sittet hele turen her og ramset opp alt hva vi har å gjøre. Og det er vel det som gjør at jeg synes dette er en bra jobb.
Spontan samling
Ved sandlageret i Gullesfjordbotn venter kollega Lars Magne Marthinussen med hjullasteren. Han rydder snø fra rasteplasser og annet trafikkareal, og har det travelt før frosten setter inn og forvandler de løse snømassene til en adskillig mer tunghåndterlig materie.
En tredje ekvipasje stopper innom, på veg for å banke istapper fra takhimlingen av et par gjenstridige tunnelåpninger i nærheten. Og der gule blinklys er samlet trekkes alltid flere til, så selvsagt kommer også bilen fra Lødingen innom for å etterfylle sandbeholderen.
Det gode liv
Arbeidslivet bak rattet og spaker er en selvstendig tilværelse, men ved møtepunktene i ytterkant av hver brøyterode møter man ofte kollegene.
Godslige fornærmelser hagler gjennom lufta, kombinert med utstyrsprat og oppdatert værmelding mens vi losser strøsand og etterfyller Lødingen-bilen. Jonas ville ikke hatt det på noe annet vis.
- Det er dette som er noe av det som gjør jobben bra. Det kan ikke bare handle om interessen for biler og interessant utstyr, man må ha trivelige kolleger også.
Jeg takker for i kveld og Jonas kjører videre. I morgen skal han hente opp et havarert skilt fra grøfta og montere et nytt. Hva han gjør dagen etter tør han ikke gjette på. Akkurat slik han liker det.
Lokalt ansvar
At Jonas liker å ha det slik passer med arbeidgsiverens strategi. Avdelingsleder hos Presis Vegdrift Stian Eilertsen sier de har delegert mye tillit og ansvar til hver enkelt sjåfør, og at de opplever at dette fører til både kvalitet i leveransen og økonomien i kontrakten.
- Vi har fokusert på at sjåførene selv må være forutseende, at de selv allierer seg med kollegene når de ser at det er i ferd med å skje noe, og kartlegge hvilke ressurser man har tilgjengelig i egne rekker.
Driftsplanen viktigst
En robust plan som står seg, også når man får en tøff vinter en viktig faktor for å sikre sikker og økonomisk drift. Det er mye fokus på drivstoffpriser og generell dyrtid, men Eilertsen står fast på at det er selve organiseringen av arbeidet som er det viktigste.
- Pumpeprisen kan ikke vi gjøre så mye med. Å ha nytt materiell innebærer at vi gjør det så bra som mulig med tanke på drivstofforbruk og andre utstyrskostnader. Så hvordan vi organiserer oss er det viktigste. For oss handler det om å ha gode planer sånn at vi er forberedt, at vi ikke må trå til med å hente inn underentreprenører fra alle kanter når det rokker seg til langs vege
