Men ingeniørene har bygget et kjempestort kjøleanlegg og 12 kilometer slanger med kjølevæske for å holde temperaturen stabil. Dette gjør det mulig å ta bilder og video av sola med en oppløsning som er fem ganger høyere enn de hittil beste bildene.
Det gir muligheter for å komme helt tett på de voldsomme eksplosjonene på solas overflate som har en samlet energiutsending på 10²⁵ J, tilsvarende en milliard hydrogenbomber.
Det som ved første øyekast ligner karamelliserte popkorn, er i virkeligheten plasma som vokser fram og danner en struktur der hvert «popkorn» har en diameter på rundt 1500 kilometer. På videoen kan man se hvordan plasmaet hever seg fra overflaten, avkjøles, faller tilbake igjen og skaper mørke omriss i en prosess som kalles konveksjon, skriver National Science Foundation (NSF) som står bak teleskopet.
Videoen er tatt opp ved en bølgelengde på 705 nm over en periode på 10 minutter. Opptaket dekker et areal på 36.500 ganger 36.500 kilometer.
Akkurat den prosessen er det verd å bite seg merke i, fordi forskerne mistenker at de mørke linjene er hovedårsaken til at det dannes et magnetfelt som sender voldsomme energimengder opp i solas ytre atmosfære, kalt koronaen. Det er nemlig fremdeles et mysterium for forskerne hvorfor koronaen tilsynelatende er varmere enn selve solas overflate. Det mysteriet skal teleskopet Daniel K. Inouye Solar Telescope (DKIST) løse i løpet av de kommende årene, når vi nettopp går inn i en ny solsyklus.
DKIST er plassert på kanten av en utdødd vulkan på øygruppen Hawaii, og bildet av sola som ble tatt 10. desember, er bare det første eksemplet på hva teleskopet er i stand til. Det er nemlig fremdeles under oppbygging, og det er mange instrumenter som ennå ikke er koblet til.
For øyeblikket kan DKIST observere objekter med størrelser ned til 30 kilometer på sola – og det skjer mens speilene i teleskopet hele tiden justeres for å kompensere for atmosfæriske forstyrrelser. Speilene kan justeres hele 2000 ganger i sekundet, skriver MIT Technology Review.
Planen er at teleskopet skal være i drift de neste 44 årene, noe som vil dekke minst fire solsykluser.
Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren.
