Fornærmede: «Jeg har filmet overfallet på mobilen min. Dette er bevis!»
Statsadvokaten: «Vi kan ikke bekrefte at bildet ikke er manipulert med KI, beviset legges ikke fram.»
Dialogen over er fiktiv, men kan fort bli virkelighet i en digital verden hvor det ekte og det falske glir over i hverandre. Tidligere har jeg skrevet om hvordan kunstig intelligens (KI) vil flytte statsmakt på Stortinget og i media. Like radikalt vil den dømmende makt påvirkes av teknologien.
KI i rettssystemet
«Ingen vil kunne gi garantier for at et bilde er reelt, slik situasjonen er i dag», sier John Christian Elden til Advokatbladet. Sitatet er slående. Også statsadvokater, professorer og høyesterettsdommere er bekymret for hva som vil skje når kunstig intelligens for alvor tar sete i norske rettssaler. For hvem kan si om et digitalt bevis er ekte eller ikke?
I en straffesak skal påtalemyndigheten lede etterforskningen og vurdere hvilke bevis de vil sende til retten eller ikke. Er beviset pålitelig? Er det troverdig? Slike spørsmål må påtalemyndigheten undersøke, før de vurderer om bevisene skal listes opp i bevisoppgaven og føres for retten.
I kompliserte tilfeller oppnevnes en egen sakkyndig. Er det mulig at beviset kan være fabrikkert med kunstig intelligens? Dette skal påtalemyndigheten undersøke. Så er det opp til retten å vurdere hvilken vekt beviset skal få i vurderingen.
Advarer mot å laste ned Deepseek-appen
Digital verifikasjon?
Ikke at problemstillingen er ny. Bevis har til alle tider vært gjenstand for forsøk på forfalskning. Det som er annerledes i 2025 er at lett tilgjengelige KI-verktøy kan lage deepfake-materiale av stemmen til moren din, ansiktsuttrykkene til kjæresten og bevegelsene dine.
Siden vi ikke lenger kan ta for gitt at en lyd- eller videofil er ekte, vil behovet for å bekrefte ektheten til beviset øke. Da har man har to måter å verifisere om en digital fil er produsert med KI eller ikke. Enten gjennom menneskelig eller teknisk vurdering.
I en studie med over 800 deltakere, omtalt i tidsskriftet Nature, ble menneskers evne til å skille mellom kunstige og ekte bilder testet. Selv om eksperter presterer bedre enn uerfarne deltakere, fant studien at selv ikke eksperter klarer å pålitelig identifisere fabrikkerte data.
I tekniske vurderinger måles ofte detekteringsverktøyets suksessrate i prosent. Hvor ofte klarer KI å skille det ekte fra det uekte?
I en studie fra National Library of Medicine i november 2023, klarte detektoren å gjenkjenne riktig 95 prosent av gangene.
Likevel oppsummerer Morten Goodwin, professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder, det enkelt: «Hvis jeg blir spurt om å garantere for om noe er falskt eller ikke, vil jeg ikke ha sjans til å vite det. Enn så lenge finnes det ingen sikre måter for å verifisere digitalt materiale.»
DNV samarbeider med Nasa om risikokontroll
Metadata gir svar. Eller?
Frem til nå har vi sett på tvilen KI vil skape knyttet til det digitale bevisets innhold. En annen side er bevisets opphav. Ble bildet tatt med en mobiltelefon eller et overvåkningskamera? Når og hvor ble lydklippet tatt opp? Heldigvis kan vi bare sjekke metadataen! Eller?
Info om filen – metadata – kan enkelt endres. Enten ved å høyreklikke på filen og skrive inn nye verdier. Alternativt kan man bruke egne programmer som ExifTool, Adobes innebygde funksjoner eller annen lignende programvare.
.jpg)
Det skal likevel sies at i gitte tilfeller kan endring av metadata oppdages av etterforskere. Så kan man spørre seg: Hvem har motivasjon av å lage deepfake-videoer eller endre på metadata?
La oss gå tilbake til de grunnleggende rettsprinsippene. I strafferetten skal all rimelig tvil komme den tiltalte til gode. Det er en forsvarers oppgave å så tvil, for å sikre at de uskyldige frifinnes.
I norske rettssaler ender man rett og slett opp i en ny situasjon. En situasjon der det digitale beviset må tillegges mindre vekt. Påliteligheten og troverdigheten er, etter KIs inntog, svekket.
Reaksjonene vil komme
Jeg mener tre ulike reaksjoner trolig vil vokse frem som konsekvens av mulig bruk av KI i rettssaler.
For det første vil retten måtte bruke mer penger på sakkyndige med digital verifikasjon som spesialfelt.
For det andre vil andre rettskilder, som vitnesbyrd fra folk, måtte veie tyngre igjen.
For det tredje vil det bygges opp et stort behov for teknologiske løsninger som kan bekrefte troverdigheten til digitalt materiale. Mest nærliggende er det kanskje å tro at blockchain-teknologi vil gjøre sitt inntog i samfunnet, og derfor også i norske domstoler.
Frihetens digitale lenker
En blokkjede, også kjent som blockchain, er en digital «regnskapsbok» som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner. Store Norske Leksikon skriver at dette gjør dem motstandsdyktige mot endringer av data som allerede er lagret.
Det vil si at metadataen i bildebeviset eller pikslene i bildet ikke kan tukles med uten at det registreres i filen selv. Blokkjede-teknologien kan bekrefte at bildet ble tatt med et Canon speilreflekskamera, på dette stedet, til denne tiden.
Vil alle rettsprosessene settes tilbake til tiden før digitale bevis? Ikke vet jeg. Men en ting er sikkert. Kunstig intelligens vil fortsette sin ferd og nok en gang endre statsmaktene.
FFI-slakt: Forsvaret mangler penger, folk og gjennomføringsevne
