En helt ny bransje, kontrollørene, må etablere seg i en allerede mangesidig og oppsplittet byggenæring.
Strengt
Myndighetene har tidligere sendt signaler om at begrepet «uavhengig» skal tolkes svært strengt.
Mange har spurt seg hvem som skal kunne gjennomføre den nye uavhengige bygningskontrollen.
Da kommunalminister Åslaug Haga i april 2007 lanserte ideen om uavhengig kontroll, var hun krystallklar om hvor sterk uavhengigheten skulle være.
Den gang sa hun at rådgivningsselskaper ikke skulle kunne opprette datterselskaper som fungerer nærmest som en avdeling av morselskapet.
Nye godkjenninger
Statens bygningstekniske etat har stille og rolig forlatt Hagas svært strenge holdning og tatt innersvingen på skeptikerne.
Alle selskaper med sentral godkjenning innen Kontrollprosjektering (KPR) og Kontrollutførelse (KUT) skal fra årsskiftet kunne opptre som kontrollører av alt som skjer innen prosjektering og utførelse.
– Først når godkjenningen til disse selskapene skal fornyes, må de ta et valg og forberede en ny søknad om godkjenning etter nye regler. Nye godkjenninger blir selvfølgelig gitt etter de nye reglene med en gang de trer i kraft, sier Marit Langen, avdelingsdirektør i BE og ansvarlig for de nye forskriftene.
Dermed står tusener av bedrifter klare til å gyve løs på en gjenfødt og privatisert bygningskontroll. Og det blir mye kontroll.
– Det er vanskelig for meg å tallfeste det nøyaktig, men jeg vil tro at det heller mer mot 90 prosent av alle byggeprosjekter enn mot 50 prosent, sier Langen.
Finner mye
– Vi forventer at uavhengig kontroll vil avdekke en god del feil, det er jo den altfor høye feilraten som har ført til dette, sier Langen.
– Statistikkene fra Byggforsk peker i retning av at brorparten av feilene har sin opprinnelse i prosjekteringen, legger hun til.
Langen røper nå at reglene for hva som skal kontrolleres nærmest er klare.
– Vi ser for oss en helhetlig kontroll, altså at der det kontrolleres, skal både prosjektering og utførelse kontrolleres.
Fukt
For boliger og forbrukermarkedet vil fukt stå sentralt.
– Dette er hovedsakelig bygg i tiltaksklasse I, inneklima og fukt skal kontrolleres i alle byggsaker. Det vil si fukt fra grunn, våtrom og overgang takk/vegg. I forskriften blir dette presisert slik at de områder der vi ser mest skader blir kontrollert, sier Langen.
For bygg i tiltaksklassene II og III skal, i tillegg til fukt, områdene brannsikkerhet, bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet og geoteknikk kontrolleres.
– Det er der tallene viser at det er størst problemer, og alle byggesaker skal kontrolleres. Det skal være forutsigbarhet for aktørene, den kontrollansvarlige skal ikke være i tvil om hva han eller hun skal kontrollere.
Kinderegg
De nye kontrollordningen er et slags byggemyndighetenes svar på kinderegget.
– Vi ønsker tre ting. Vi vil ha bedre bygg, så vil vi de feilene til livs som hver for seg ikke er store men som samlet sett er et samfunnsøkonomisk problem. Her er fukt et godt eksempel. Det tredje er de store feilene som har store konsekvenser. Disse har vi ikke veldig mange av, men vi vil ha enda færre. Flere av de alvorlige tilfellene vi har hatt kunne vært unngått med kontroll.
Ekstra kontroller
I tillegg til de obligatoriske kontrollene får kommunene anledning til å stille krav om kontroll på skjønnsmessig grunnlag.
– For de obligatoriske kontrollene skal det være likhet landet rundt, men her kan det bli forskjeller mellom kommunene, sier Langen.
I tillegg blir kommunene pålagt å øke tilsynsaktiviteten.
– For mye av tilsynsvirksomheten har nok vært rettet mot papirbunkene. Det ønsker vi å snu. Det kommer nye regler for hvordan disse skal gjennomføres. Disse er ennå ikke klare, men en ting er sikkert: Det blir mer kontroll på byggeplass, og det blir lagt mindre vekt på papirbunkene, lover BE-direktøren.
Uavhengighet
Uavhengigheten gjelder forholdet mellom kontrollør og den kontrollerte.
– Det er tiltakshaver som kontrollerer. Det betyr at en større byggherre, for eksempel Obos kan tegne rammeavtaler med et kontrollforetak om de ønsker det. Men de som bygger og prosjekterer kan ikke inngå slike avtaler, da er det ikke lenger uavhengighet.
I BE tror man at kontrollforetakene også vil prosjekterer og bygge.
– Det er viktig at disse foretakene har spisskompetanse. Etter hvert vil det nok vokse frem en ny bransje i byggenæringen som tar kontrollene. Vi ser for oss at disse også kan bygge og prosjektere på deltid.
Må vurderes
Dermed kan bedrifter risikere å bli kontrollert av en konkurrent.
– Ja, man kan risikere det. Men man kan ikke dikte opp feil. Er det faglig uenighet og den kontrollerte ikke er enig med kontrollforetaket, vil det komme frem i kontrollforetakets sluttrapport til kommunen, sier Langen.
Marit Langen legger til at uavhengigheten skal vurderes i hver enkelt sak.
– Uten uavhengighet vil ikke foretaket bli tildelt nødvendig ansvarsrett for kontrolloppgaven.
Assistanse
Hun forteller at i de tilfellene der kommunen ikke selv har kompetanse til å avgjøre, kan den velge å gjennomføre et tilsyn med faglig assistanse utenfra.
Den kontrollerte kan velge å klage kommunens endelige avgjørelse. Den behandles av fylkesmannen som har 12 ukers frist.
Her blir det ingen endringer i regelverket, og en slik sak kan i ytterste fall ende i retten.
Høring
Det endelige forslaget til ny forskrift blir sluppet i juni. Deretter er det en tre måneders høringsrunde før de endelige forskriftene blir avklart mellom BE og Kommunaldepartementet.
Planen er at uavhengig kontroll skal være et faktum fra årsskiftet.
– De signalene vi har fått så langt tyder på at det blir en omfattende høringsrunde med mange innspill både fra byggenæringen og fra kommunene, sier Langen.
De innspillene som kommer blir behandlet av BE og Kommunaldepartementet i fellesskap.
– Det er en tight fremdriftsplan, og erfaringsmessig tar politiske prosesser noe lengre tid når det er valg, men vi tar likevel sikte på 1. januar 2010, sier Langen.
