En ny hydrogenfabrikk på Mongstad kan sikre utslippsfri drift av moderne lasteskip langs kysten og kan samtidig bli nøkkelen til ny industriutbygging i Nordhordland.
Hele anlegget, som anslagsvis vil koste en milliard kroner, blir basert på framstilling av såkalt grønt hydrogen. Det vil si at hydrogen skal framstilles gjennom elektrolyse av vann. De tre selskapene, BKK, Equinor og Air Liquide står sammen om prosjektet
Ifølge Bjørn Sundland, prosjektleder i det regionale energiselskapet BKK, skal anlegget bygges i tre hoveddeler. Enheten som skal fremstille hydrogen blir et elektrolyseanlegg som skal produsere hydrogen fra vann ved hjelp av betydelige mengder el-kraft. Ved siden av elektrolyse-enheten, bygges enheten som skal gjøre hydrogen flytende ved minus 253 grader. I tillegg kommer utstyr og løsninger for transport og utskiping av det ferdige produktet, som i hovedsak skal selges som drivstoff til skip.
Hydrogen-gassen skal gjøres flytende ettersom energitettheten da blir større og man får mer energi med på hver lagertank og i hver transport. Hydrogendrevne skip vil dermed få lengre rekkevidde mellom hver tankfylling.
– Grovt regnet vil flytende hydrogen ha fire ganger høyere, effektiv energitetthet enn trykksatt hydrogen, sier sjefforsker Petter Nekså ved Sintef og legger til:
– Dette vil variere noe i forhold til hvor store mengder hydrogen som skal lagres, og henger videre sammen med bruksområde, lagringstrykk og pakketetthet for lagringstanker.
El-kraft og flaskehals
En flaskehals på Mongstad er for øyeblikket tilgang på tilstrekkelig med kraft.
– Vi trenger 25 MW til første byggetrinn av hydrogenfabrikken. Da kan vi produsere seks tonn flytende hydrogen per døgn, sier Bjørn Sundland. Han ser at dette er mulig å få til på Mongstad.
Elektrifisering av Nordsjøen krever stor effekt fra samme region. For å kunne forsyne Krafla-lisensen i Nordsjøen (mellom Alvheim og Oseberg) med strøm fra land, arbeider Statnett nå med en løsning som kan bli bygging av en ny høyspentlinje fra kraftstasjoner i Samnanger. I tillegg skal Statnett oppgradere spenningen i den 420 kilovolt høyspentlinjen som i dag fører strøm fra kraftstasjoner i Modalen til Kollsnes og Mongstad.
– Sammen med økt digitalisering av nettet, kan disse tiltakene samlet bidra til at 200 MW stilles til rådighet for nye formål, senest i 2026, sier Baste Tveito, daglig leder i Nordhordland Næringslag. Han legger til at i mellomtiden, fra 2024, kan hydrogenfabrikken drive på vilkår av at de må godta strømutkobling en gang eller to i året.
Nye hydrogen-drevne lasteskip
Ambisjonen til selskapene bak hydrogenfabrikken og deres mange samarbeidspartnere er at fabrikken på Mongstad skal bli kilden til en ny forsynings- og forbruker-kjede med flytende hydrogen langs kysten av Sør-Norge.
De største kundene på kort sikt kan bli de to godsfartøyene som det nystartede rederiet Topeka vil bygge. Rederiet som eies av Wilhelmsen-gruppen, tar sikte på å bygge to 125 meter lange ro-ro-skip, som kan frakte gods mellom oljeforsyningsbaser på strekningen Tananger/Dusavik ved Stavanger og Mongstad nord for Bergen.
– Vi kaller skipene for Topeka-nattruten, ettersom de i stor grad vil seile om natten, et skip i hver retning samtidig, sier Steinar Madsen. Han er daglig leder av rederiet og prosjektleder for utvikling av de nye hydrogendrevne skipene.
De to skipene skal utstyres med hydrogendrevne PEM-brenselceller på 3 MW og med batterier på 1 MW. Driften av disse nye godsfergene vil kunne ta unna halvparten av hele produksjonen ved hydrogenfabrikken på Mongstad.
.png){kind=logo}
Vil gjøre hydrogen tilgjengelig
I tillegg til å laste flytende hydrogen til drivstofftanker om bord, skal Topeka-nattruten, også distribuere hydrogen til depoter hos Norseas forsyningsbaser langs kysten. På Mongstad skal flytende hydrogen fra fabrikken fylles på tankbil som kjører tankvogn til kai og fyller derfra drivstofftankene om bord i Topeka-båtene.
Dessuten skal skipet kunne ta med seg flytende hydrogen i tankvogner som kan trilles i land på forsyningsbaser eller i godshavner langs kysten. Ifølge Madsen vil de nye nattrute-båtene også kunne ta med seg trykksatt hydrogen fra andre produsenter, som H2 Production på Kollsnes. Denne varianten av hydrogen vil i så fall være fylt på flasker som er satt inn i containere.
– Vi vil gjøre hydrogen tilgjengelig som utslippsfritt drivstoff for flere typer fartøyer og for større lastebiler og dermed bidra til å bygge opp en ny klimavennlig drivstoffkjede, sier Madsen.
Kan fjerne 20.000 trailerlass
Men flere og store utfordringer må ifølge Madsen løses før en eventuell investeringsbeslutning og kontrahering av nye skip kan foretas. Madsen peker på at bare merkostnadene til utstyr og installasjon for hydrogen-drift for disse to skipene vil beløpe seg til 440 millioner kroner, sammenlignet med bruk av dieselmotorer.
– På toppen kommer betydelig høyere drivstoffkostnader, sier Madsen. Han legger til at det er av stor betydning for prosjektet at Enova har tildelt dem et tilskudd på 219 millioner kroner. Dertil er Topeka tilgodesett med ca. 80 millioner kroner fra EUs Hyship-prosjekt.
– Men i tillegg bør myndighetene vurdere å garantere eller gi annen støtte i startfasen for brukere av hydrogen, for eksempel ved å dekke prisdifferansen mellom diesel og hydrogen.
De første skipene til Topeka blir ifølge Madsen å regne som demoprosjekt som kan vise at flytende hydrogen vil fungere som utslippsfritt drivstoff i skip. Det nye rederiet har ambisjoner om å bygge flere typer nullutslippsfartøy i framtida.
– Med Topeka-nattruten tar vi mål av oss til å flytte 20.000 trailerlass årlig fra vei til utslippsfri transport til sjøs. Men skal vi få dette realisert, er vi avhengig av å få til en transportavtale med Equinor, den klart største drifts- og leteoperatøren på norsk sokkel, sier Madsen.
Enova og ny industri
For hydrogen-fabrikken er det også flere store brikker som skal falle på plass. Ifølge BKKs prosjektleder Bjørn Sundland er realisering avhengig av pengestøtte fra statlige Enova. Sundland peker på at det derfor er svært gledelig og viktig at Enova har nominert Aurora til å få IPCEI-status (Important Project of Common European Interest).
– Prosjekter som blir tildelt IPCEI-status er definert som grensekryssende FoU- og industriprosjekter av særskilt viktighet for utviklingen i Europa og som derfor kan få statsstøtte på særskilte vilkår, sier Sundland. Han legger til at i Aurora-prosjektet jobbes det nå med å inngå utviklingssamarbeid i ett europeisk IPCEI-hydrogenpartnerskap.
– Vi har konkrete planer for å videreutvikle og effektivisere kompressor- og kjøleteknologien som gjør hydrogen flytende. Videre vil vi finne metoder for å redusere tap av hydrogen under flytting og lasting, sier Sundland.
På Mongstad ser næringsutviklerne på hydrogenfabrikken som en nøkkel til mer industriutbygging. Base-selskapet Asset Buyout Partner, som eier et større areal sør for den planlagte hydrogenfabrikken, jobber for å få en større aktør i havbruksnæringen til å bygge oppdrettsanlegg på land. Et slikt anlegg kan bli hydrogenfabrikkens kunde som kan nyttiggjøre seg sekundær-produkter som oksygen og oppvarmet vann.
Artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 5/2021.
