– Vår løsning innebærer null bruk av diesel. Man kan bruke sol og vind, og man kan blande inn biogass og få et hundre prosent fornybart energiverk etter hvert, sier daglig leder i Energigass Norge, Tore Woll.
Det drar seg til i kampen om en ny energiløsning for Longyearbyen. 15 aktører møtte fram da regjeringen avholdt et innspillsmøte om saken, flere av dem med rykende ferske rapporter som beskriver nettopp deres foretrukne løsning.
Energigass Norge har fått Norconsult til å utrede hvordan et flytende gasskraftverk basert på LNG kan forsyne Longyearbyen med energi.
– Det vil bli et system med halverte utslipp i forhold til i dag, som er driftsikkert og hvor teknologien er tilgjengelig i dag, sier Woll til Teknisk Ukeblad.
- Longyearbyen: Bruker dobbelt så mye varme som hus på fastlandet
LNG-lageret kan kjøle ned frøhvelvet
Det globale frølageret er blant Svalbards mest kjente landemerker. Nå er det såkalte «Dommedagshvelvet» truet av klimaendringer: I 2016 kom smeltevann inn i tunnelen og satte nødaggregatene ut av spill, og Statsbygg jobber nå på spreng for å sikre hvelvet mot den smeltende permafrosten.
Energigass Norge og Norconsult mener at flytende gass, LNG, kan være løsningen også for frølageret.
– LNG holder minus 160 grader, så en eventuell LNG-terminal kan forsyne frølageret med så mye kulde de bare ønsker seg! LNGen skal uansett gassifiseres, så litt overføring av kulden er bare positivt. I dag brukes kullkraft til å kjøle ned frølageret, noe som er ganske ironisk, sier Harald Hesselberg i Norconsult som har skrevet rapporten.
Han anslår en byggetid på 2-3 år, lenger om det skal bygges på land der det er permafrost.
– Altså er det ikke god tid fram til 2025. Men det er en mulighet å bygge kraftverket et annet sted og skipe det inn som en flytende terminal. I dag bygges flytende gasskraftverk på stålrammer, men jeg ville sett på en flytende betongkonstruksjon, slik vi har i Nordsjøen. Vi må ha noe som tåler frost, vind og skipskollisjon, sier Hesselberg.
- Frøhvelvet smelter: Ingen trodde regn ville bli et stort problem på Svalbard
Batteri erstatter diesel
Gasskraft pekes også ut som mest aktuelt i rapporten som Thema og Multiconsult har laget på oppdrag fra regjeringen. Hovedgrunnene er god forsyningssikkerhet og lavest pris. Miljø er også vurdert, men ikke tillagt avgjørende betydning. Det anslås at CO2-utslippene vil halveres sammenlignet med dagens kullkraftverk.
– Vi tror miljøfotavtrykket vil kunne bli langt bedre enn i regjeringens rapport. De bruker mye diesel i sitt konsept, mens vi klarer oss uten. Derfor er det heller ikke utslipp av svovel, sot og NOx i vårt konsept, sier Woll.
Det er Norconsult som har skrevet rapporten for Energigass Norge. I stedet for dieselaggregater har de lagt inn batteripakker for å kunne regulere inn solenergi i nettet.
- Sliter med effektbalansen: Må forby solceller og vindmøller på Svalbard
.png){kind=logo}
Sol til strøm, gass til varme
– I sommermånedene er det ikke mye strøm man trenger hvis sol-potensialet utnyttes fullt. Batteripakkene kan leveres med en kapasitet på opptil 50 MWh, som er mer enn man trenger på Svalbard. Det er jo slik de stabiliserer nettet i Australia, sier Woll.
Fordi den termiske virkningsgraden er høyere for gass enn solenergi, anbefaler Norconsult å bruke sol kun til strømproduksjon.
– I dag har man en kullfyrt kjele som produserer både varme og strøm. Vi splitter dette i to enheter som begge er fyrt på gass. Også reservekraftanlegget kan gå på gass. En gassmotor gir varmere eksos enn diesel, og er derfor lettere å utnytte. Vi ser for oss 42 prosent virkningsgrad på elproduksjonen, mens man for varme kan komme opp i 70 prosent, sier Harald Hesselberg i Norconsult.
– På Svalbard er ikke solinnstrålingen intens nok til å kunne brukes til varmeproduksjon. Fjernvarme har en langsom reguleringssløyfe, så gass er bedre egnet. I dag er disse systemene koblet sammen, og da skaper solstrømmen trøbbel, påpeker Woll.
TU har tidligere skrevet at effektproblemer på grunn av Avinors solceller, gjør at Lokalstyret kan bli nødt til å forby solceller og vindmøller i Longyearbyen fordi det ødelegger turbinene i kraftverket. Avinor planlegger derimot ikke å trappe ned solstrømproduksjonen, og tenker i tillegg å teste vindkraft ved flyplassen.
Biogass fra Trøndelag - og fra cruiseskip-kloakk?
– Tenker dere også vindkraft inn i dette systemet?
– Vi har ikke regnet på vind. Sol er mer forutsigbart. Sol-kurven gjentas hvert år, og dagslys gir energi også når det er skyet. Det er ikke det store vindpotensialet på Svalbard, sier Hesselberg.
– Er det realistisk å få anlegget over på biogass?
– Flytende biogass er en frisk løsning, men fremtidsrettet. Biogassanlegget på Skogn er Europas største anlegg og produserer 8000 tonn biogass. Vi trenger 11.000 tonn. Flere anlegg snakker om å øke produksjonen, så jeg tror det vil bli mulig, sier Hesselberg.
Han peker på at det også kan være mulig å lage biogass av matavfall og kloakk på Svalbard og mate den inn i systemet.
– Det bor jo ikke så mange på Svalbard, så den største ressursen er trolig cruiseskip som kommer inn. Det er jo flytende byer som produserer mye avfall og avløpsslam, sier Hesselberg.
- Statkraft-direktøren: Svalbards kraftforsyning må være fornybar og bygget på sol, vind og hydrogen
Bunkringsstasjon for skip
I beregningene har han lagt inn et LNG-lager med fire måneders forbruk, i tilfelle havis skulle hindre nye forsyninger. I dag har Longyearbyen et diesellager, men reservekraftverket kan bare produsere halvparten av energien byen trenger. Derfor er evakuering eneste løsning dersom kullkraftverket får en lang nedeperiode.
– To ødelagte lastebiler fra gruva er nok til å velte energiproduksjonen i dag, sier Woll.
Han ser også for seg at en slik LNG-terminal kan bli bli bunkringsstasjon for skip.
– Det er naivt å tro at det ikke vil bli mer forskning og turisme når iskanten trekker seg tilbake. LNG er det beste alternativet vi har for skip i dag, og vi håper at det vil komme krav om lavutslippsdrivstoff i de arktiske områdene, sier Woll.
- 15 russiske LNG-isbrytere: Skal ta seg gjennom sibir og levere gass til Asia
