I stedet for å føre gassen til land, produsere gasskraft og sitte igjen med et CO2-problem, har Ph.D. Gunnar Myhr tatt patent på et offshore gasskraftverk hvor kraften blir ført til land mens avgassene blir reinjisert til reservoar.
Myhr mener ideen kan innebære et paradigmeskifte både når det gjelder norsk klimapolitikk og kraftproduksjon på sokkelen.
– Norsk sokkel kan bli selvforsynt med CO2-fri kraft istedenfor at vi skal måtte trekke kraft fra land, noe som i sin ytterste konsekvens innebærer å importere skitten kullkraft fra kontinentet. Nå kan vi sende ren strøm motsatt vei, sier Myhr til Teknisk Ukeblad.
Les også: Klimameldingen gir minimale kutt for oljenæringen
Marginale gassfelt
Myhr, som blant annet leder et konsortium med teknologimiljøer rundt NTNU innenfor intelligente offshore vindturbiner og modulstrukturerte fundamenter, vil nå forsøke å selge ideen sin videre til ulike engineeringselskaper.
Bakgrunnen for ideen er at skifergass har medført at gasspriser har blitt frikoblet oljepriser, og at gassfelt som ligger langt fra eksisterende infrastruktur vil kunne bli marginale.
– Miljøhensyn vil nærmest kreve at slike offshore kraftanlegg vil måtte injisere forbrenningsgassen tilbake til gassreservoarene, sier Myhr.
Les også: Rådyr norsk gass gir blodrøde tall
2Reinjisering av CO
Sivilingeniøren ser også for seg kombinerte olje- og gassforekomster hvor reinjisering av CO2 og andre avgasser, primært nitrogen, fra gasskraftverket vil kunne opprettholde trykket i reservoaret og gi økt oljeproduksjon.
Teknologien kan ifølge Myhr gi trykkstøtte til både eksisterende og fremtidige felt med moderat trykkforhold. Av eksisterende felt snakker vi ifølge Myhr om Troll, Jotun/Hod, Draugen, Balder, Snøhvit og Eldfisk.
– Strømkabler i sjøen koster kun om lag en tidel av hva det ville kostet å bygge gassrør. I tillegg slipper man CO2-kostnaden, og trykkstøtte kan øke oljeproduksjonen med hele 20 prosent, sier Myhr.
Les også: Verdens lengste kabel mangler strøm
Tilsetter vann
Den tekniske løsningen systemet baserer seg på, er et “combined cycle” gasskraftverk, som innebærer at forbrenningen skjer i to trinn, først i en gassturbin etterfulgt av en fyrkjele og dampturbin.
I tillegg kjøler man ned og fukter inntaket til gassturbinen (”fogging”) og tilsetter 1-2 prosent vann i komresjonsprosessen (”wet compression”).
På denne måten kan den elektriske virkningsgraden komme opp i over 20 prosent med et kompresjonstrykk på ca. 150 bar i og til reservoaret, ifølge Myhr.
Det er ikke så mye sammenlignet med det beste av gasskraftverk på sokkelen i dag, som på det meste når en effektivitet på 38 prosent. Men de har til gjengjeld ikke CO2-rensing.
Kraftverket vil få en effekt på 150 MW og kunne produsere 1,3 TWh, ifølge Myhr.
Les også: Ingen koordinering av elektrifisering
Bakterievekst
Problemet med å reinjisere avgasser fra dagens gassturbiner er at oksygeninnholdet i avgassene på ca. 15 prosent blir for høyt for hydrokarbonene i reservoaret, da oksygenet kan føre til korrosjon og bakterievekst.
Virkningsgraden på en standard gassturbin offshore vil dessuten gi liten overskuddkraft etter kompresjon. Men med dobbel forbrenningsprosess, kommer oksygeninnholdet helt ned i 0,6 prosent, noe som vil være håndtebart.
Myhr anslår at en produksjonslinje, eksklusive plattformkostnader, som vil yte ca. 50 MW, vil kunne beløpe seg til om lag 90-100 millioner dollar.
Les også:
Statoil vil ikke bruke Melkøya som kraftreserve
