Jernbaneverket (JBV) deles i et jernbanedirektorat og et infrastrukturforetak. Det er regjeringen og Venstre og KrF enige om.
Et nytt jernbanedirektorat skal få overordnet ansvar for skinnetrafikken i fremtiden. I tillegg skal dagens selskaper omorganiseres noe, samtidig som det åpnes for mer konkurranse.
Mandag ettermiddag la regjeringspartene sammen med Venstre og KrF fram sitt forslag til jernbanereform.
Samtidig som partiene understreket at de tar store og overordnede grep, gjentok de flere ganger at jernbanen skal være gjenkjennelig for dem som bruker den.
Les også: Nettbrett stanser togene
Jernbane som hovedproblem
– Dette er en helhetlig satsing på jernbane hvor kunden skal stå i fokus, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp). Og med kunden mener han både passasjerer og dem som sender gods med tog.
– Mange ser jernbanen som sentral i mange av de trafikkutfordringene som skal løses framover, både pendling og godstransport, sier statsråden til NTB.
Det nye jernbanedirektoratet skal være mindre enn dagens Jernbaneverk, men ha det overordnede ansvaret for, og styre og koordinere norsk jernbane.
Det skal ikke drive med operative produksjonsoppgaver og leveranser til togselskapene, slik JBV har i dag.
Les også: Nye, bredere, flytog får en toppfart på 250 km/t
Konkurranseutsetting
Det nye direktoratet skal kjøpe tjenester, sørge for et enhetlig billettsystem og ruteplanlegging.
Direktoratet skal også organisere konkurranseutsetting av togdriften, noe de fire partiene ser for seg kan skje på enkelte strekninger fra 2016 eller 2017.
– Vi har ett mål for øye, og det er å gi best mulig togtilbud til de reisende, sier Høyres Linda Hofstad Helleland til NTB.
Hofstad Helleland sier Gjøvikbanen er blitt bedre etter at den ble konkurranseutsatt og påpeker at NRK og Telenor har blitt bedre av å møte konkurransen fra TV 2 og NetCom.
Les også: Forventer signalfeil i 15 år til: Her er de vanligste årsakene
Setter ut drift- og vedlikehold
Det nye statlige infrastrukturforetaket får ansvar for jernbaneinfrastrukturen og drift, vedlikehold, utbygging, eiendom, trafikk og marked.
Reformen tar til orde for å konkurranseutsette alle egnede drifts- og vedlikeholdsoppgaver, så snart rammebetingelser er på plass.
I utbyggingsprosjekter skal foretaket selv være byggherre, men skal kunne benytte offentlig-privat-samarbeid (OPS) når "forholdene tilsier det".
Les også: Dette er de ti største jernbaneprosjektene i Norge
Vil selge eiendom
Statsforetaket skal også forvalte eiendomsmassen som i dag ligger under Rom eiendom.
De fire partiene går inn for å selge eiendom som ikke har betydning verken for jernbanedriften eller langsiktig utvikling av kollektivtrafikken.
Solvik-Olsen sier man må bort fra å tenke «ett valg av gangen» og heller ha et 30-40-årsperspektiv på jernbanen. Infrastrukturselskapet skal få bevilgninger for fire år av gangen, noe som skal gi mer forutsigbarhet.
Les også: Hver dag blir 223 tog forsinket eller innstilt
NSB som transportselskap
Til sist skal NSB fortsette som et helstatlig transportselskap der både persontogene, CargoNet, Nettbuss og andre selskaper skal inn.
– Dette vil gi klare ansvarslinjer, noe som mangler i dag, og vi skal ha gode insentivordninger for å få gjort det man ønsker, sier Abid Raja (V).
– Organisasjonen av jernbanen har stått stille i veldig mange år. Nå får vi en reform vi tror vil gjøre en forskjell, sier KrFs Hans Fredrik Grøvan.
– Det er på høy tid å gi passasjerene et bedre togtilbud. Kundene skal oppleve økt forutsigbarhet, bedre materiell og flere avganger. Jernbanen skal bli bedre og mer helhetlig organisert slik at både sataten og kundene får mer igjen for pengene, utdyper Grøvan overfor Teknisk Ukeblad.
Les også: Regjeringen selger ikke Flytoget, Kongsberg eller Statskog
