LUFTFART Gjennom artikler i Teknisk Ukeblad er det kommet fram et skjevt bilde av situasjonen rundt systemer for og tilgang til informasjon om luftfartshindre. Statens kartverk, som er tildelt ansvaret for Nasjonalt register over luftfartshindre, ønsker nå å få fram formelle forhold, tilgjengelige data og tekniske utfordringer.
Ikke bare merking av luftfartshindre, men også rapportering er pliktig i tråd med forskrift. Kravet til merking gjelder bare hindre som er 60 meter og høyere. Luftfartstilsynet pålegger Statens kartverk å føre et register gjennom forskrift til luftfartsloven, BSL-E 2-1, om rapportering og registrering av luftfartshindre. Dette har ført til etablering av Nasjonalt register over luftfartshindre.
Tredimensjonale posisjoner for alle menneskeskapte objekter som er 15 meter (30 meter i tett bebyggelse) eller høyere, finnes i dag i Nasjonalt register over luftfartshindre. Dette registeret vedlikeholdes kontinuerlig. Registeret inneholder punktobjekter som blant annet kraftlinjemaster, vindmøller, telekommunikasjonstårn, siloer og høye bygg og linjeobjekter som kraftlinjer og løypestrenger. Alle eiere av slike hindre er pålagt å rapportere dem. Det utføres også feltarbeid og tolkning av flybilder for å kontrollere og registrere manglende og feil rapportering. Statens kartverk holder løpende kontakt med energiverk, nettselskaper og andre større eiere. Andre eiere kan innrapportere via skjema (http://159.162.103.15:8080/nrl/ ) eller en kartportal som vil bli tilgjengelig på www.statkart.no/luftfartshinder om kort tid. Her vil en også kunne se alle registrerte luftfartshindre.
Registeret driftes i dag for offentlige midler. Dataene fra registeret er fritt tilgjengelig for de som ønsker dem. Luftfartshinderinformasjon benyttes på flykart, i egne systemer for forberedelse av flyvning og i cockpit.
Luftambulansen bruker i dag data fra dette registeret i cockpit og oppdaterer datagrunnlag jevnlig. Det er dessverre for liten interesse for å utvikle et enkelt system basert på GPS for bruk i cockpit på lik linje med bilnavigasjonssystemer. GPS i et slik system kan også korrigeres ved hjelp av referansesystemer eller på sikt også suppleres av det fremtidige europeiske navigasjonssystemet Galileo for å bli mer pålitelig.
Det ligger utfordringer hos norsk industri i å etablere funksjonelle løsninger ved at tilgjengelige data kobles til selvstendige systemer eller integreres med det navigasjonsutstyret som allerede eksisterer. Det ligger også utfordringer knyttet til å bruke oppdateringsløsninger for kartdataene; eksempelvis kan slik oppdatering effektiveres ved hjelp av internettbaserte tjenester (web services).
Kjetil Ringen
Leder Nasjonalt register over luftfartshindre
Statens kartverk
