Samme dag som regjeringen valgte å legge frem sin klimamelding, presenterte også Statoil sin oljesandrapport for 2011.
Selskapet har måtte tåle mye kritikk for sin kanadiske oljesandvirksomhet. Statoil ble også i fjor dømt for å ha brutt lokalt regelverk i forbindelse med vannbruken i utvinningen av oljesand.
Kanadisk oljesand er komplisert å utvinne, med høyere kostnader og mer energiforbruk enn konvensjonell hydrokarbonutvinning. Likevel er oljesandressurser verdens tredje største påviste oljereserver etter Saudi Arabia og Venezuela.
Noen er gode, noen dårlige
I dag sier Statoil seg godt fornøyd med resultatene etter sitt første år med utvinning.
Selskapet ser heller ingen problem med CO2-utslippene fra oljesandutvinningen, til tross for at det slippes ut åtte ganger mer enn gjennomsnittet på norsk sokkel.
– Vi har 35 prosent lavere damp-olje-forhold enn andre utvinnere innen oljesand. Noen er gode i dette, og noen er dårlige. Vi har klart den beste oppstarten av anlegget som vi kunne fått til. Men det er samtidig viktig å påpeke at vi står på industriens skuldre, og det er tidlig i lærekurven, sier Statoils Canada-sjef Lars Christian Bacher.
Ikke verst i porteføljen
Gjennomsnittlig CO2-utslipp fra Leismer-anlegget i 2011 var 72,71 kilo, med 58 kilo per fat i desember, som den beste måneden i fjoråret.
Ifølge Oljeindustriens Landsforening (OLF) er snittet på norsk sokkel rundt 9 kg per fat.
Likevel mener Bacher at selskapets Leismer-prosjekt i Canada ikke vil stå på verstinglisten over selskapets mest CO2-tunge prosjekter i all fremtid.
Vil kutte 40 prosent
– Vår ambisjon er å kutte CO2-utslippene med 25 prosent i 2020 og 40 prosent innen 2040. Min prediksjon er at Leismer ikke vil ha høyest CO2-utslipp i vår portefølje innen 2020. Når det kommer til oljesand, fungerer det motsatt fra konvensjonell hydrokarbonutvinning, forklarer Bacher.
Konvensjonell hydrokarbonutvinning har nemlig lavest CO2-utslipp i starten av produksjonen, og desto eldre feltet er, vil det slippes ut større mengder CO2.
For oljesandutvinning er det motsatt.
Les også: Klimameldingen gir minimale kutt for oljenæringen
Dobler klimaavgiften for oljeindustrien
Tre ganger mer vann enn olje
Statoil bruker en metode kalt steam assisted gravity drainage (SAGD), som er den mest vanlige metoden innen oljesandutvinning.
Metoden involverer boring av to parallelle brønner hvor den ene brukes for å injisere damp og den andre for å utvinne oljen.
I dag brukes tre enheter damp for hver produsert oljeenhet. Når man starter produksjonen vil det brukes mer damp for å varme opp reservoaret, og lite olje vil komme tilbake.
Når produksjonen øker, vil vannmengden reduseres i forhold til utvinningsgraden.
Vil kunne øke
Ifølge Statoils rapport, vil dampbehovet kunne øke igjen på grunn av fallende produksjon eller dersom det trengs mer damp til nye produksjonsbrønner.
Statoil har stor tro på at teknologiutvikling innen oljesand skal kunne bidra til å kutte CO2-utslippene fra produksjonen.
Paradoksalt?
– Vi utviklet flerfasepumper på norsk sokkel, og har tatt denne med oss til Canada. Vi har også på gang ny teknologier som skal gjøre at dampen penetrerer bedre inn i reservoaret. Man får høyere reserver og til lavere kostnader, sier Bacher.
– Er det noe paradoksalt med at dere legger frem oljesandrapporten, som viser såpass store CO2-utslipp på andre siden av kloden, samtidig som regjeringen vil kutte utslipp på norsk sokkel?
– Jeg skulle gjerne vært så god til å forutse at klimameldingen skulle legges frem samme dag som vi planla. Vi ser likevel at Statoil har vært gode til teknologiutvikling og å anvende ny teknologi. Det er den type tilnærming som må til uansett hvilken aktivitet eller virksomhet som skal kutte utslipp, sier Bacher.
Les også: Statoil reduserer eierandeler i oljesand
