Forskningsrådet har kastet seg inn i kampen om krisemillionene fra regjeringen.
I et brev til regjeringen hevder Forskningsrådet at ekstrabevilgninger til forskning kan resultere i prosjekter med positiv effekt på miljø og sysselsetting. Forskningen vil komme næringslivet til gode og skaffe et forsprang til bedre tider.
Syke mor
Forskningsrådet ber ikke bare for sine syke forskningsinstitusjoner, men skyver næringslivet foran.
Administrerende direktør. Arvid Hallén i Forskningsrådet skriver i brevet til regjeringen at man kan benytte nedgangen til å bygge kompetanse i næringslivet og i utsatte forskningsinstitusjoner.
Hallén er konkret og kommer med flere prosjektforslag samt spesifisert ønskebeløp.
7-punktsplan
I brevet forslår Forskningsrådet:
- 100 millioner kroner ekstra til samarbeidsprosjekter mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner.
- 175 millioner til økte basisbevilgninger til de næringsrettede instituttene, f eks SINTEF. Forskningsinstitutter som har særlig stor andel av sin inntekt fra samarbeid med konkurranseutsatt, eksportrettet næringsliv vil merke nedgangen tydelig. Konsekvensene vil kunne bli oppsigelser og tap av viktig kompetanse
- 130 millioner til stipender særlig rettet mot realfag
- 200-800 millioner til laboratorier og bygg.
- Forskningsrådet har en liste over prioriterte prosjekter av nasjonal karakter som vil styrke norsk forskning og ha stor samfunnsbetydning. Flere av prosjektene vil medføre anleggsvirksomhet og leveranser som kan gi økt aktivitet i flere bransjer over hele landet. Noen prosjekter kan realiseres på svært kort sikt
- 150 millioner ekstra til demonstrasjonsprosjekter for offshore fornybar energi. Dette er særlig viktig for å bidra til at lovende nye løsninger kan bevege seg fra laboratorium til marked.
- Øke bevilgningene med 100 millioner ekstra til oljerelatert forskning. Vil bidra til å gjennomføringen av viktige industriprosjekter med en vesentlig sysselsettingseffekt.
I tillegg foreslås det å bruke penger på opprustning av utidsmessige laboratorier og viktige bygninger på forskningsinstitusjonene. Her kan økte bevilgninger raskt omsettes i konkrete prosjekter, på linje med tilsvarende oppgradering av skoler, barnehager og andre offentlige bygninger, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.
