I de mest ugjestmilde miljøene på kloden, på steder med glohett vann, i oljereservoarer eller der hvor det er ekstremt surt, lever en spesiell type organismer: Arker, også kalt arkebakterier. Arkene ligner bakterier og er blant de eldste levende organismene vi kjenner til.
Nå vil innovative forskere bruke et protein fra en av disse mikroorganismene til å lage en kunstig netthinne som kan hjelpe pasienter med noen typer øyesykdommer.
I netthinnen bakerst i øyeeplet vårt finner vi fotoreseptorer, celler som omdanner lys til elektriske signaler.
Ved noen øyesykdommer blir fotoreseptorene ødelagt. Det gjelder blant annet for Retinitis pigmentosa, som Anne-Kat. Hærland har fortalt om til blant annet Dagbladet.
Hos pasienter med denne sykdommen blir de lyssensitive cellene, fotoreseptorene, gradvis ødelagt. Også den vanligste årsaken til svaksynthet hos eldre, makuladegenerasjon, skyldes ødelagte celler i netthinnen.
Protein fra urbakterie utnyttes i kunstig netthinne
For å hjelpe pasienter med disse tilstandene ønsker forskerne å utvikle et implantat hvor funksjonen til de ødelagte cellene er overtatt av et lysfølsomt protein.
Proteinet det er snakk om heter bakteriorhodopsin og bygges av Halobacterium salinarum, en arkebakterie som finnes i saltsjøer.
Når bakteriorhodopsin utsettes for lys, bruker den energien til å pumpe protoner ut av cellen. Dette vil forskerne utnytte i en kunstig netthinne.
Implantatet består av flere lag av det lyssensitive proteinet og en membran. Når proteinet i implantatet treffes av lys, pumpes protoner over membranen og aktiverer nervecellene i øyet.
Før implantatet kan gå videre til klinisk utprøving, skal det testes, og det er her de norske forskerne kommer inn i bildet.
– Vi skal utvikle teknologi for å undersøke funksjonen til proteinet, forteller Erik Andrew Johannessen ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har bioelektronikk som fagfelt og er leder for det norske prosjektet.
I praksis skal testingen foregå på en mikrobrikke som designes på Universitetet i Oslo. Det er en utfordrende oppgave, kan Philip Häfliger ved Institutt for informatikk fortelle.
– Chipene vi lager til vanlig, skal fungere i et tørt miljø, men denne skal virke i vann, sier han.
Mikrobrikken blir på størrelse med en celle
For å måle hvordan proteinene i den kunstige netthinna virker, skal forskerne måle både lys, pH og elektrisk ladning med hver sin sensor på et bitte lite område. Miniatyrisering av sensorene og elektronikken er derfor nødvendig.
– En piksel, en gruppe av sensorer, blir på størrelse med en celle, eller omtrent 50 mikrometer ganger 50 mikrometer, sier Häfliger.
Johannessen forteller at prosjektet har kommet i stand etter et mangeårig faglig samarbeid med professor Robert Birge ved Universitetet i Connecticut.
– Han er en pioner innen bioelektronikk og har jobbet med lyssensitive proteiner i flere tiår, sier Johannessen.
Professor Birge har etablert firmaet LambdaVision for å utvikle netthinne-implantatet.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
%2520(1).jpg)
Forsker på cellenes avfallshåndtering: – Kan føre til endringer som i neste omgang fremmer kreft
