Klimaforsker Jørgen Randers mener folk ikke bør få mer enn ett barn for å gi kloden vår en sjanse.
I fjor sommer lanserte BI-professoren boken «2052: A Global Forecast for the Next Forty Years», der han lanserer teorier om hva som kommer til å skje med verdens klima de neste 40 årene.
Fire år før lanseringen sa han i et intervju til Teknisk Ukeblad at klimakrisen er «mye større enn vi tror», at den er «skrekkelig alvorlig» og at han er svært bekymret. TU møtte Randers under CO2-konferansen i Trondheim nylig for å høre om dette fremdeles gjelder.
Enda verre
– Vi er enda verre ute enn for fire år siden. Verdens utslipp kommer til å gå opp til 2030, hvor det blir en topp. I 2050 er vi tilbake på samme nivå som i dag, så jeg tror menneskene i realiteten ikke kommer til å kutte noe, sier han.
– Hva vil det bety?
– Vi passerer to grader i 2050 og tre grader i 2080, før det stabiliseres. Dette betyr at man får tiltagende ekstremvær og problemer. Sannsynligheten er stor for at man får en stor naturkatastrofe. Smelting av tundraen er en mulighet. Selv med de tekniske løsningene vi har i dag, går det ikke raskt nok. Jeg er bekymret for at vi ikke når togradersmålet, sier Randers.
Les også: Teknologene kan bli de nye værgudene
Færre mennesker
Klimaforskeren mener likevel det kan gjøres ting for å redde vår febersyke klode. Velstandsnivået kommer antageligvis bare til å øke, noe som fører til høyere forbruk av olje, kull og gass per person.
Randers mener derfor folk bør få færre barn.
– Ettbarnsfamilier kan dempe befolkningsveksten og er en del av klimaløsningen. Håpet mitt er at det kan bidra litt til å ha en verden som er så lik som mulig den vi har for øyeblikket, sier han.
Professoren får ingen støtte for ettbarns-forslaget blant sine meningsfeller. Tidligere Cicero-direktør Pål Prestrud synes forslaget er satt veldig på spissen.
Utenkelig
– Kinesisk ettbarnspolitikk i Norge, eller i verden forøvrig, er helt utenkelig. Jeg synes ikke man skal bruke tid på virkemidler det overhodet ikke er mulig å få til. Det er for eksempel ikke vits i å be folk om å tilbringe sommerferien salatspisende hjemme i husveggen, sier Prestrud.
Prestrud skjønner likevel tankegangen bak forslaget.
– Randers har et opplagt poeng når han sier at befolkningsveksten blir svært avgjørende, og viktig for hvordan det går med framtidige utslipp og klimaet. Men velstandsøkning fører til at folk får færre barn. Se på fødselstallene i Japan og Italia, der får de ikke nok barn til å opprettholde befolkningen, sier Prestrud.
Kortsiktig natur
Randers mener mennesket ikke klarer å ta innover seg klimatrusselen på grunn av måten vi er skrudd sammen på.
.png){kind=logo}
– Det er mange som velger ikke å ta det innover seg fordi det leder til konklusjoner man ikke liker. Ser man på det globale problemet som menneskeskapt, får man problemer. Før trodde vi at det bare var å repetere beskjedene lenge nok, men problemet er at vi har en kortsiktig natur. Vi har vært flinke til å reagere på ting som kommer i fleisen på oss. Å se 30-60 år frem i tid er et større problem, sier han.
Les også: - Temperaturen vil stige med fem grader innen 2100 hvis veksten i utslippene fortsetter
Flere tiltak
Klimaforskeren mener vi kan gjøre ting som kan bremse klimagassutslippene og den påfølgende oppvarmingen.
Han peker først og fremst på at den rike delen av verden burde hatt forbud mot å bruke olje, kull og gass. Han mener også u-hjelp burde blitt brukt til å bygge lavkarbon-energisystemer, og at man burde bygge ut fornybar kraft slik at det blir billigere enn kraft basert på fossile kilder.
Han mener til sist at det burde finnes overnasjonale institusjoner som kan tvinge land til å gjennomføre slike satsinger.
– Disse tingene kommer ikke til å bli gjort, men det ville vært tiltak som hadde fungert. Hvis vi gjør ekstraordinære tiltak, kan vi få en bedre fremtid enn den vi har foran oss nå, sier han.
– Demokrati foran alt
Zero-leder Marius Holm er uenig i at demokrati og kapitalisme står i veien for klimaløsningen. Det er heller forutsetningen for den endring og omstilling som er nødvendig for å bremse klimautslippene.
– Totalitære systemer har aldri demonstrert noen større vilje og evne til å løse globale, sosiale utfordringer. Randers undervurderer demokratiet totalt, alle gode initiativer i klimapolitikken kommer fra demokratier. Dessuten bør demokrati faktisk settes foran alt, også klimaproblemet, mener Holm.
Bort fra vekst
Lektor ved Nanseninstituttet og forfatter Joakim Hammerlin, mener ettbarnsforslaget tråkker over en liberaldemokratisk grense.
– Nå er jeg trebarnsfar, så jeg sitter nok i glasshus. Men, slik jeg ser det, er det er to mulige løsninger på klimautfordringen: Å forgrønne energisektoren og gå over til å forbruke varer og tjenester som ikke belaster jordkloden som miljøsystem. Eller så må man gå bort fra vekstmodellen, som er den grunnleggende måten verden styres etter i dag, sier Hammerlin, som underviser i Økonomi, økologi og samfunn ved Nansenskolen.
Øk kostnadene
Ciceros Pål Presthus viser til at alle de senere sammenstillingene om klimautfordringen, fra IEA, FNs Klimapanel og Global energy assessment, viser at det er fullt ut teknologisk mulig å bremse klimautslippene.
– Det viktigste klimatiltaket er å øke kostnadene på kull, olje og gass. Alle interessene, som bensinstasjonene, eierne og oljeselskapene vil at disse verdiene skal vedvare. Hovedproblemet er politisk, noen må tørre å vedta endringene, sier Presthus.
Les også:
Norge har Vestens største utslippsvekst
Er hun Norges eneste klimadoktor?
