Oljedirektoratet melder i dag at de ønsker å at ubemannede brønnhodeplattformer oftere vurderes mot havbunnsutbygginger når utbyggingsbeslutninger tas.
De har nå bestilt en studie fra Rambøll Oil & Gas for å belyse fordeler og ulemper med brønnhodeplattformer.
Noe av årsaken til at OD nå ønsker å få utredet dette, er at det er enklere å inspisere og vedlikeholde en innretning over havoverflaten, enn en som står på havbunnen.
Les også: Dette er ingeniørene Norges største selskaper vil ha
Subsea on slim legs
– Hovedargumentet for ubemannede brønnhodeplattformer som konsept, er at dette kan være en kostnads- og produksjonseffektiv utbyggingsløsning som er like funksjonell og robust som en havbunnsutbygging, og som i tillegg er lettere å komme til for inspeksjon og vedlikehold, sier Niels Erik Hald, sjefingeniør i Oljedirektoratet.
Ubemannede brønnhodeplattformer er ikke et ukjent konsept, og har gått under flere kallenavn. Statoil kaller konseptet for «subsea on slim legs». Subsea on a stick er også benyttet, noe som blant annet vurderes brukt på fremtidens Johan Sverdrup.
Statoil har blant annet valgt en ubemannet plattform på viderutviklingen av Oseberg.
Også på dansk sokkel har ubemannede plattformer vært benyttet ofte, da under navnet STAR (slim tripod adapted for rig installation).
Les også: Oljearbeidere vil tvinge oljebransjen til «det kjedeligste man kan gjøre»
Fartøy, bro eller helikopter
– En ubemannet brønnhodeplattform er en bunnfast innretning der brønnene er plassert på plattformdekket. Konseptet er et alternativ til undervannsbrønner med brønnhoder plassert på havbunnen. Ubemannede brønnhodeplattformer finnes i ulike varianter – fra enkle innretninger til mer avanserte løsninger med for eksempel prosessutstyr, heter det i meldingen fra OD.
– Noen kan entres med fartøy, mens andre har bro eller helikopterdekk.
Rapporten som OD har bestilt skal etter planen leveres til myndighetene i slutten av desember i år.
Les også: Dropper julebord i sympati med kolleger som er rammet av oljenedturen
