Internasjonal transport skaper problemer for de internasjonale klimaforhandlingene. Det er ikke lett å bli enige om hvem som har ansvaret for CO 2-kutt med en stadig økende internasjonal handel.
Studier fra FNs klimapanel viser at skipsfarten står for rundt 1,12 milliarder tonn CO 2-ekvivalenter årlig. Det er omtrent dobbelt så mye som luftfarten spyr ut årlig.
Klarer ikke å bli enige
Men det internasjonale samfunnet klarer ikke å bli enige. For hvem har ansvaret når et norsk skip, registrert under bekvemmelighetsflagg i Liberia frakter japanske biler fra Kina til USA? Eller når en norsk mann eller kvinne reiser med et britisk fly fra Amsterdam til Bangkok?
Hverken internasjonal luftfart eller skipsfart inngår i Kyoto-forpliktelsene og ifølge seniorforsker Kristin Rypdal ved Cicero Senter for klimaforskning, skaper internasjonal transport avtaleproblemer.
På tross av intensivt arbeid fra den norske delegasjonen på FNs klimakonferanse på Bali i desember i fjor, lyktes det ikke å få eksplisitte referanser til dette i sluttdokumentene.
- Norge har et stort ansvar
Miljøvernminister Erik Solheim mener Norge som stor skipsfartsnasjon har et stort ansvar for å få på plass dette, og han håper å få hjelp fra norske redere. Skal målene om halvering av utslipp innen 2050 oppnås, må skipsfarten bidra, mener han.
- Skipsfartens utslipp øker i takt med økt verdenshandel. Vi kan ikke la dette fortsette uten å sette grenser, påpekte miljøvernministeren under et seminar hos Rederiforbundet og viste til at Norge ønsker å etablere bindende krav i IMO basert på like forpliktelser for alle.
Virkemiddelet skal være kvoter for å kunne reduseres utslipp av klimagasser også i skipsfarten, og Solheim sier han gjerne vil snakke med Rederiforbundet, som alt har utredet et kvotesystem.
- Vil inngå samarbeid
Den invitasjonen tar forbundets konstituerte administrerende direktør, Jon Egil Johnsen, imot med åpne armer. Til Teknisk Ukeblad forteller han at de er helt på bølgelengde med Miljøvernministeren med hensyn til å fremforhandle en internasjonal avtale som regulerer CO2-utslippene fra internasjonal skipsfart.
I fjor ga Rederiforbundet CICERO i oppdrag å vurdere fem ulike reguleringsmekanismer, blant annet markedsbasert kvotehandel som pålegger skipsfarten en avgift på CO2-utslipp. Den rapporten er nå spilt inn i prosessen som nå foregår i kvoteprosessen i Den internasjonale maritime organisasjonen.
