Gunn Ovesen leder Innovasjon Norge, som i sitt første år har mindre å rutte med enn de fire forgjengerne til sammen disponerte i 2003.
- Når vi ikke har mer, betyr det at Stortinget ikke ser behovet. Vi skulle gjerne hatt mer midler til å hjelpe norsk næringsliv. Behovet for risikokapital er enormt, fastslår administrerende direktør i Innovasjon Norge.
Hun er karakterisert som en som går rett på sak uten unødig småprat.
- Jeg vil jo ha resultater. Jeg prøver å se fjellet fra alle sider før jeg fatter en beslutning. Når fjellet er sett, bør ikke beslutningen utsettes. Det er viktig at en leder tør å fatte en beslutning. En beslutning hun har fattet er at Innovasjon Norge trenger dobbelt så mye penger å dele ut til norsk næringsliv. Hun vil ikke ut med hvor mange søkere som får avslag: - Det er mye arbeid i en søknad. Vi forsøker dialog og råder enkelte bedrifter til ikke å søke, slik som forholdene er.
Motivasjon
Gunn Ovesen hadde ledet SND i halvannet år da Stortinget vedtok sammenslåingen. Hun syntes det var altfor kort tid, og søkte seg derfor til den nye institusjonen. Hun sitter i en posisjon hvor alle rettmenende nå mener det er mangel på kvinner. Mange vil ha kvotering. Det vil ikke Ovesen: - Jeg har mer tro på motivasjon.
Hun er anleggsingeniør fra NTH, en linje der kvinner var en sjeldenhet. I 1973 så hun at på de tradisjonelle linjene bygg, skip, maskin, berg og elektro var det til sammen bare 21 jenter på alle fem kullene. Av disse var 17 påvirket av en bror, far eller kjæreste med tilsvarende bakgrunn.
- Men så oppdaget vi at langt flere fikk førstegangstilbud enn de som aksepterte. Da så jeg at det ikke nyttet med kvotering, vi måtte motivere. Unge Ovesen startet aksjon, hun fikk trykket brosjyrer, samlet medstudenter og arrangerte besøk på landets gymnasier i juleferien.
- Det hjalp. Jenteandelen gikk opp, og NTH fikk den høyeste jenteandelen av tekniske universiteter i hele verden. I dag er kvinneandelen på hennes gamle institutt bygg, anlegg og transport 30,5 prosent for siste kull, anslagsvis 25 prosent for alle kullene.
Hun er ikke selv kvotert oppover, men tror likevel det var noe enklere da enn nå: - Vi var så få at vi var synlige. Gjorde vi en god job, ble det lagt merke til, så ble det nye oppgaver.
Utvikling
De stadig gjentatte høylytte krav om mer kunnskap er ofte lite gjenomtenkt, også fra politikerhold, tror hun. Alle statistikker bekrefter at vi har mye kunnskap.
- Vi må ha kunnskap vi har behov for, ikke bare kunnskap for kunnskapens skyld, sier Gunn Ovesen og ramser opp design, finnish og salg som eksempler på områder der vår kunnskap ikke strekker til. - Med unntak for Viagra er det ingen produkter som selger seg selv.
Hun trekker frem mobiltelefoner som et godt eksempel på dette, og på hvor viktig det er å kjenne markedet. - I Norge trodde man man markedet ville har mobiltelefoner som virket under vann, men det ville ikke markedet. Ericsson er også et typisk eksempel på et ingeniørskapt produkt. Først da Sony kom inn, gikk det bedre.
Å snakke med Gunn Ovesen om behovet for økt forskningsinnsats, utløser et intenst foredrag om utvikling.
- Du glemmer U´en, det er slett ikke bare snakk om forskning, men også utvikling, det heter FoU. Hun peker på at det har vært en økning i midler til forskning, mens det har vært nedgang i kommersialisering. Det betyr at det ligger en mengde forskningsresultater som aldri blir utviklet. Når vi har så få lokomotivbedrifter, må det offentlige gå foran. - Vi er premissgivere, vi må fortelle myndighetene hva vi ser. Hittil har hun sett at ambisjonene i næringsminister Ansgar Gabrielsens plan for økt innovasjon i Norge er bra. - Men planene er jo ikke operasjonalisert, sier hun.
Fra fire til en
Innovasjon Norge oppstod 1. januar i år etter et stortingsvedtak. De fire institusjonene Norges Eksportråd, Statens Nærings- og Distriktutviklingsfond, Statens veiledningskontor for oppfinnere og Norges Turistråd ble avviklet og gjenoppsto som Innovasjon Norge.
Statsselskapet har drøyt 700 ansatte, representanter i alle fylker og utekontorer i over 30 land.
Innovasjon Norge skal fremme lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.
