Å lage biodrivstoff betyr utstrakt bruk av landbruksområder. Produksjon av miljøvennlig drivstoff forårsaker avskoging, plantasjerydding i regnskogområder og dermed økte CO2-utslipp i tropiske land.
I et brev til regjeringen ber flere miljøvernorganisasjonene Natur og Ungdom, Regnskogfondet, Zero og Norges Naturvernforbundom at regjeringen legger føringer for import av biodrivstoff.
Startfasen
Dagens fritak fra CO2-avgift og eventuelle nye incentiver for biodrivstoff må gå hånd i hånd med konkrete krav om at produksjonen må være miljøvennlig. Et regelverk bør komme på plass mens markedet ennå er i startfasen.
Miljøorganisasjonene vil stille tre krav for å unngå at produksjonen fører til utilsiktede, negative effekter. Produksjonen må:
- Ikke overstige et fastsatt maksimumsnivå for klimagassutslipp (som tar i betraktning samlede utslipp fra produksjon og bruk).
- Ikke medføre tap av vesentlige naturverdier og hogst av regnskog.
- Ikke skje på en måte som medfører brudd på menneskerettighetene, inkludert urfolks landrettigheter.
Det er flere eksempler på at produksjon av biomasse får kritiske effekter. Dyrking av soya er hovedårsak til avskogingen i Amazonas. Og etablering av oljepalmeplantasjer er en av de viktigste pårsaken til at regnskogen i Sør-Øst Asia ødelegges - særlig i Indonesia og Malaysia som er verdens to største produsenter av palmeolje.
Enorme CO2-utslipp
Store ekspansjonsplaner i Indonesia og Malaysia er knyttet til ønsket om å produsere bioenergi og stigende etterspørsel etter palmeolje til matvarer og kosmetikk.
Utvidet dyrking vil føre til tap av store naturverdier, alvorlige sosiale konflikter og enorme CO2-utslipp fra ødelagt skog og jordsmonn, advarer organisasjonene.
Det må derfor utvikles krav til produksjonen - samtidig som det jobbes for å erstatte fossile drivstoff med biodrivstoff, mener organisasjonene.
