Etter rasene som ødela flere veier på Vestlandet etter kraftig regnvær dene uka, er det nå flere politikere som mener at rassikring av eksisterende veier må prioriteres foran ønsket om å få klippe snorer på nye motorveier.
For Venstres statssekretær Atle Hamar i Klima- og miljødepartementet ble det veldig nært. Han er nemlig fra Jølster, og evakuerte selv folk ut av rasområdene med båt tirsdag.
– Det var ragnarok her , forteller han.
Hamar bor på det som kalles «sørsida» på folkemunne, der fylkesvei 451 går forbi. Derfra ser han over Jølstravatnet og mot E39 på den andre siden av vannet.
Tirsdag ettermiddag, påpekte ektefellen hans at det kom en susing fra Tindefjellene over E39. De gikk ut på balkongen for å undersøke, og så at det rant flere elver nedover fjellsidene, noe som ikke er et vanlig syn.
Så kom raset, og Hamar skjønte raskt at situasjonen var dramatisk. Bilkøene hopet seg opp i løpet av få minutter.
– Å svarte, her er det bare å fyre opp båten, tenkte jeg. Jeg skjønte at her var det folk som trengte hjelp.
– Må prioritere rassikring og bruvedlikehold
Flere båter gikk i skytteltrafikk mellom rasområdet og Vassenden for å hente ut dem som sto fast på grunn av rasene og frakte dem til trygg grunn. Til sammen 150 personer ble hentet ut.
Båtene måtte kjøre slalåm mellom store mengder tømmer og annet som var blitt feid ut i vannet med raset. Fortsatt ligger tømmer og greiner godt synlig i vannflaten flere steder.
Til daglig jobber Hamar med klimasaker og konsekvensen av klimaforandringene.
– Plutselig sto jeg midt oppe i det selv. Det ble veldig nært for meg, sier han.
– Lærdommen fra rasene i Jølster må være at det jobbes mer med klimatilpasning, sier Hamar.
Han ber om at rassikring og vedlikehold av bruer går foran nye, dyre firefeltsveier og fjordkryssinger.
– Det er jo ikke enighet om dette internt i regjeringen, men dersom tryggheten for folk og liv skal være viktigst, så må vi prioritere deretter, sier Hamar.
Han beskriver rasene som en naturkatastrofe av dimensjoner. Etter et kraftig regnvær tirsdag gikk det til sammen fem ras i Jølster. På E39, hovedfartsåren i Sogn og Fjordane, gikk det fire ras på en strekning på 3 kilometer. På fylkesvei 451 feide et bredt ras med seg veien ut i vannet. En lokal mann i 50-årene antas å være omkommet etter at bilen han kjørte ble tatt av raset.
– Rassikring gir ikke prestisje
Et av de store rasene over E39 gikk ved Årsetelva, som for to år siden ble sikret mot ras. Også broen over elveutløpet ble forsterket.
– Hadde ikke dette blitt gjort, ville vi stått overfor en enda større katastrofe. Husene på den østre siden av elva ville vært borte, sier Hamar.
På europaveinettet finnes det mange lignende broer, og både stat og kommune må sette sikring på dagsordenen, mener Hamar.
– Vedlikeholdstiltak og tiltak for ras- og flomsikring må prioriteres i den kommende Nasjonal transportplan, sier han.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum støtter Hamar i at rassikring må prioriteres høyere, og kritiserer regjeringspartiene for å ha stemt ned forslag om mer midler til ras- og flomtiltak.
– Rassikring er ikke det som gir mest prestisje. Du får ikke åpnet et skredsikringsanlegg, men du får åpnet en stor firefelts vei, sier Slagsvold Vedum til NTB.
Kaller ras en varslet katastrofe
Dagbladet skrev torsdag at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett reduserte bevilgningen til skredsikring av riksveier med 180 millioner kroner.
Statsminister Erna Solberg (H) sier til VG at rassikring som allerede var iverksatt av NVE, kan ha bidratt til å redde tre hus i Jølster.
Vedum er glad for at rassikring kan ha reddet flere hus i området, men er likevel kritisk til regjeringens prioriteringer.
– Regjeringspartiene har aktivt stemt ned forslag i Stortinget om mer midler til ras- og flomtiltak. Man må prioritere den hverdagstryggheten som flom- og skredsikring utgjør for folk, sier Vedum.
Overfor Dagbladet betegner SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes rasene som en varslet katastrofe.
– Regjeringen har neglisjert rassikring i mange år. I stedet har de prioritert gigantiske motorveiprosjekter som Frp har lovet velgerne sine. Det er farlig, for denne typen skred kommer til å øke og øke i omfang, sier Fylkesnes.
Statssekretær Tommy Skjervold (Frp) i Samferdselsdepartementet avviser overfor avisa at endringen i revidert nasjonalbudsjett er snakk om et kutt, men sier det er en teknisk endring.
