Den aktive samfunnsdebattanten Erling Dokk Holm ved Høyskolen Kristiania har igjen ytret seg om boligpolitikken og boligbyggingen i hovedstaden. Denne gangen er det høyhusene i Oslo som er temaet.
Statsviteren ønsker seg flere høyhus mot markagrensen, som den gangen drabantbyene dukket opp på 1950- og 1960-tallet.
Norge er et forbilde innen sirkulære løsninger for plast
– Boligkjøpere har ikke noe imot høyblokker
I et innlegg i Aftenposten skriver Dokk Holm at «bygger man høyt tett inntil marka, vil ingen miste utsikten, men mange få bedre utsikt». Da tåles høydene på en helt annet måte enn i bunnen av en gryte.
«Men det er ikke her de nye høyhusene spretter opp. Nå bygges det i bunnen av gryten. Barcode er ett stikkord og demonstrerer logikken», skriver han videre.
Oslos desidert største boligutbygger, Obos, deler derimot ikke tankene fra mannen som blant annet har doktorgrad fra Arkitekt- og designhøyskolen. På spørsmål fra TU Bygg om hvordan Obos stiller seg til ideen om å bygge høyblokker mot skogkanten, svarer kommunikasjonsdirektør Åge Pettersen i en e-post:
«Fortetting er fornuftig ved kollektivknutepunkt, og de ligger sjelden i skogkanten».
Men Obos-kjøperne har ikke noe spesielt imot å bo høyt, tilkjennegir han.
– Vår erfaring er at boligkjøpere ikke har noe prinsipielt imot høyblokker. Det er kombinasjonen av beliggenhet og størrelsen på lommeboka som avgjør, svarer Pettersen.
Det er ikke noe entydig svar på hva kjøperne vil ha av beliggenhet og høyder. Obos-direktøren skriver at når de treffer riktig med pris og varierte boligstørrelser, er det mange type boliger og områder som treffer bra. Eksempler fra Oslo-området er blant annet Fornebu, Kværnerbyen, Ulven og Vollebekk.
Effekten kan femdobles, mener Windcurrent: Satser på å utnytte kraft både over og under vann samtidig
Bygger utover
Utbyggingsfilosofien i Oslo de senere årene har vært å bygge byen innenfra og ut. Et argument mot å bygge mot markagrensen er manglende infrastruktur.
«Det er dyrere å bygge hvis infrastruktur mangler», konstaterer kommunikasjonsdirektøren.
Dokk Holm trekker fram at på knutepunktene utenfor sentrum venter større høyhusprosjekter. Ensjø og Økern får sannsynligvis nye høyhus på rundt 16 etasjer. På Skøyen bygger Orkla sitt nye hovedkontor i 16 etasjer. I Oslo sentrum ruver Oslo Plaza 117 meter over bakken med 37 etasjer.
En nostalgisk Dokk Holm skriver at det samtidig er noe vemodig over at det som en gang var stoltheten til norske drabantbyer, nå har gått av moten.
«Når skal noen bygge en ny høy, grasiøs blokk et sted langt inn mot skogen?» spør han retorisk.
Budsjettlekkasje: Fylkesveiene styrkes med 481 millioner kroner
22 etasjer på Majorstua
Åge Pettersen mener derimot at drabantbyer, slik vi kjenner dem fra de første tiårene etter andre verdenskrig, ikke vil bli bygget i dag. Det skyldes at de store tomteområdene som er nødvendig for slike feltutbygginger, ikke lenger finnes. I tillegg bygger man i dag mer bymessig enn hva man gjorde for noen tiår siden, med et mye større innslag av næringsarealer, som servering, butikker og kontorer.
Obos har et stort utbyggingsprosjekt i Frysjaparken, rett sør for Maridalsvannet og ved inngangen til Nordmarka. Men her kommer det ingen høyblokker blant de 900 nye boligenhetene. Derimot ville Obos føre opp hele 22 etasjer på Majorstuen på den gamle tomten til Nordea ved Frognerparken. Dette forslaget har imidlertid møtt motbør.
