Avgiften skal gå til en fond for å sikre miljøriktig sanering av boligen når den tid kommer. Det er en av hovedkonklusjonene i FoU-prosjektet Glitne, eid av Snøhetta og ledet av Sintef Byggforsk. Glitne foreslår også økt produsentansvar til produsenter av byggevarer, slik det er for blant annet pc’er og mobiltelefoner.
Glitne er et prosjekt til 10 millioner kroner, med 4.5 millioner betalt av Forskningsrådet. Prosjektet startet i 2006 og skal avsluttes i år. Hovedmålet er å se på miljøeffektene av bygg.
Begravelse eller pant
Snøhettas Tarald Lundevall kalte miljøavgiften en pantordning på et seminar om Glitne 30. april. Han skisserte en løsning der tiltakshaver betalte inn en ”pant” til et fond som på et senere tidspunkt skal ta seg av sanering. Fondet skal være stort nok til at det også kan ta høye for miljøeffekter og skadelige stoffer vi i dag ikke er klar over.
Pengene blir altså aldri betalt tilbake.
– Dette er ingen pant, det er snarere en forhåndsbetalt begravelse, mente en av tilhørerne. Ingen protesterte.
– Men ordningen vil bidra til en mer miljøstyrt produktutvikling, og det er et miljødepositum som vil ivareta klima, helse og miljø ved sanering, hevdet Lundevall.
Pris på miljø
For å få dette til har en stor del av arbeidet med Glitne vært å utvikle en modell for prissetting av miljøeffekter.
Prosjektgruppen mener dette er nødvendig for å få en produktutvikling som tar miljømessige hensyn, og foreslår også økt produsentansvar for produktene som blir solgt.
– Hvor mange er for økt produsentansvar, spurte Lundevall. Kun fem personer av en gruppe på nærmere 70 tilhørere rakk opp hånden.
– Jeg er grunnleggende skeptisk. Vi skal tenke oss vel og lenge om før vi innfører en pantordning, sa Arne Skjelle, administrerende direktør i Byggevareindustriens forening.
– Det er allerede en rekke gebyrer og panteordninger i byggenæringen, også frivillige, et eksempel er plast et annet er ruteretur. Det kan bli så mange ordninger til slutt at de blir vanskelige å forholde seg til, sa Skjelle.
Calculus
Modellen kan brukes i Calculus. – Vi tror det vil gi bedre beslutningsgrunnlag for byggherren, sa Kristin Holte, forskningsleder i Sintef Byggforsk.
– Glitneprosjketets hypotese er at ved å synliggjøre i tidlig planfase hvilke miljøkostnader forskjellige løsninger har, vil det på sikt føre til mer miljøvennlige bygg, sa Lundevall, som også la til at et påbud fra myndighetene i en eller annen form nok må til om dette skal la seg gjennomføre i praksis.
Kommentar:
