Statnetts konsernsjef, Auke Lontl la i dag fram ”Nettutviklingsplanen for sentralnettet”.
- Hele satsingen på fornybar energi forutsetter en total oppgradering av det norske nettet og etablering av flere forbindelser med utlandet, understreker Auke Lont.
Statnett forventer at Norden vil bli et overskuddsområde for kraft i flere år framover. For å kunne håndtere denne kraften, er det behov for en omfattende utbygging av ledningsnettet.
-Vi anslår mulige investeringer i det landsomfattende sentralnettet til å å ligge i størrelsesorden 40 milliarder kroner de nærmeste årene.
Omfattende planer
Hovedsatsingene ifølge Statnett de neste ti årene blir å bedre forsyningssikkerheten i utsatte områder, utvide nettet på de høyeste spenningsområdene nordover, legge til rette for store mengder ny fornybar produksjon, etablere nye lønnsomme utenlandsforbindelser og bygge om store deler av 300 kV-nettet til 420 kV spenning.
– Politiske mål om ny fornybar energi og rimelig og stabil strømforsyning vil gi et godt investeringsklima i Norge framover, både for industri og kraftproduksjon, sier Lont.
Flere kabler
For Norges del anslår Statnett en økning i kraftproduksjonen på inntil 30 milliarder kilowattimer i de kommende ti år.
– Men hele satsingen på fornybar energi forutsetter en total oppgradering av det norske nettet og etablering av flere forbindelser med utlandet, understreker Auke Lont.
Statnett vurderer flere nye kabler og ledninger til utlandet: En ny kable til Danmark (Skagerrak 4), ny kabel til Nederland (NorNed 2), kabel til Tyskland og England. Det planlegges en ny forbindelse mellom Norge og Sverige over Østfold (Sydvestlinken). Den norske andelen av den totale porteføljen anslås til om lag 16 milliarder kroner.
- Det vil være krevende å bygge alle forbindelsene i løpet av kommende 10-årsperiode.
I tillegg er det planer om å skifte ut kabler over Oslofjorden og å installere anlegg for å regulere spenningen.
Levelig for industrien
På forbrukssiden ser Statnett en sannsynlig økning innen petroleumssektoren i forbindelse med at nye anlegg blir elektrifisert. I tillegg kan elektrisitet også erstatte noe av den fossile energibruken innen transport og oppvarming. Forbruksveksten er anslått til å bli inntil 13 TWh innen 2025.
- Prisnivået kan også komme til å bli gunstig nok at vi får en økning i forbruket i industrien, sier Lont. Han understreker at det også er et potensial for energiøkonomisering.
-Slik vi ser utviklingen, er det imidlertid mindre trolig at resten av Europa får et kraftoverskudd, sier Lont.
Ikke europeiske priser
EUs ambisjoner om utslippsreduksjoner innen 2020 vil, sammen med forbruksvekst, redusere krafttilgangen langt mer enn det utbyggingen av ny fornybar kraft kan gi.
¿– Vi forventer store prisvariasjoner på kontinentet, og dette vil gi gode muligheter for den norske vannkraften, mener Lont og peker på at den store satsingen på vindkraft i Danmark de siste årene ikke hadde vært mulig uten tilgang til norsk vannkraft i de periodene vindkraften ikke har klart å levere i tråd med markedets behov. Han understreker samtidig at kraftutveksling med Europa ikke vil gi ”kontinentale kraftpriser” i Norge.
–Selve grunnlaget for handel mellom landene er at det er prisforskjeller. En typisk situasjon vil kunne være at Norge gjennom året eksporterer kraft to av tre timer og importerer en av tre.
