Danmark vil kable eller flytte kraftlinjer i de mest naturskjønne strekningene i sentralnettet.
Det koster minst 800 millioner danske kroner å ”forskjønne” seks strekninger på 400-kilovoltnettet.
– Dette er strekninger som påvirker natur eller mennesker i vesentlig grad, derfor har man valgt å fokusere på disse i første omgang, sier sivilingeniør Anders Højgaard Kristensen i den danske Energistyrelsen til Teknisk Ukeblad.
Dyrt å kable
Politikerne er enige om å bruke opptil 1,8 milliarder kroner på forskjønnelsen, avhengig av hvilke løsninger som velges, ifølge Energinet.dk, som tilsvarer norske Statnett.
Det er av flere grunner umulig å kable større deler av 400 kV-nettet.
– Det er elektrotekniske problemer og kostnadsproblemer. Det koster tre-sju ganger mer å kable enn å trekke en ledning på dette nettet, sier Kristensen.
– Hvor mye er det?
– Kanskje 15-20 millioner danske kroner per kilometer ledning. Derfor har man politisk vurdert det slik at det eksisterende 400 kV-nettet blir stående, sier Kristensen.
– Vurderer kabling
Samme vurdering gjelder her i Norge. Den nye norske energiloven sier at kabling alltid skal vurderes når elnettet bygges ut.
Men hittil har man ikke ønsket å kable høyspentledninger i Norge. Kabling av 420 kV-nettet koster 20-40 millioner kroner per kilometer, ifølge Statnett.
– Vi vurderer kabler i alle våre prosjekter. Men i de prosjektene vi har hatt til nå, har totalen med forsyningssikkerhet, tilgjengelig teknologi, økonomi og miljø ikke vært slik at vi har valgt kabling, sier kommunikasjonssjef Irene Meldal i Statnett.
For linjer på 300 kV og 420 kV er kabling kun aktuelt på strekninger hvor det gir «særlige miljøgevinster», ifølge den nye energiloven.
Kabler hele regionalnettet
Danskene skal også kable hele 132-150 kV-nettet, til en kostnad av 14,5 milliarder kroner.
Kabler takler blant annet vindkraft bedre enn luftledninger. De ti nettselskapene som eier det danske regionalnettet tar selv avgjørelsen om de ønsker kabler.
– Men de er under sterkt politisk press på å gjøre dette. De får kostnadene dekket gjennom økt nettleie, sier Anders Højgaard Kristensen i Energistyrelsen.
De nye kablene kan være på plass alt i 2030. Investeringen fører til at en gjennomsnittlig dansk husstand med forbruk på 4000 kWh må betale om lag 75 kroner mer i året.
Norge kabler sjelden
Norge har ingen tilsvarende planer for å kable sitt regionalnett. Bare det lokale distribusjonsnettet (opp til 22 kV) skal på sikt kables fullstendig.
Den nye energiloven sier at kabling av linjer på 66 eller 132 kV er mest aktuelt «på begrensede strekninger med betydelige verneinteresser eller store estetiske ulemper».
Kraftlinjer møter motstand
Statnett jobber mye med å velge riktige traseer og kamuflere kraftledninger. Men selskapet møter også mer motstand enn før når nye kraftledninger skal bygges.
– Vi ser en økende motstand, en mer tydelig og organisert motstand enn det som var vanlig før, sier Meldal.
På 90-tallet gjorde Norge lite med elnettet. Også her i landet må mye gjøres de neste tiårene, både av vedlikehold og større utbygginger.
Det kan føre til økte krav om kabling for å unngå naturødeleggelser.
– Etter tusenårsskiftet har det vært stor motstand, og det har vi også stor forståelse for. Det er en stor forandring å få en 420 kV-ledning rett forbi seg, sier Meldal.
