Den uvanlige alliansen mener Norge bør avstå fra planen om å selge klimakvoter for rundt 7 millioner tonn CO2 på det europeiske markedet hvert år.
– En slik handling vil gi utslippsreduksjoner som tilsvarer mer enn halvparten av de årlige utslippene til norsk olje- og gassproduksjon, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet til NTB.
Av statsbudsjettet framgår det at regjeringen i år planlegger å selge 13,5 millioner klimakvoter på det europeiske markedet. Salgsmengden er dobbelt så stor som ellers fordi det norske kvotesystemet for industrien ennå ikke er på plass.
– Norge rakk ikke å selge noen kvoter i fjor og må derfor selge dobbelt så mange i år, forklarer Haltbrekken.
En klimakvote tilsvarer et utslipp på 1 tonn CO2-ekvivalenter.
– Kvotespekulant
Det er anslått at de kvotepliktige norske industribedriftene vil slippe ut rundt 20 millioner tonn CO2 hvert år. Regjeringen skal dele ut rundt sju millioner gratiskvoter i tillegg til de sju millionene som selges inn i EUs kvotesystem.
– Det er litt spesielt at den norske stat skal opptre som kvotespekulant. Ved å makulere disse ville klimagevinsten blitt enda større, sier direktør Svein Sundsbø i Norsk Industri til NTB.
Han får støtte av NHO og Frp, som ikke ser noe annet motiv for regjeringens politikk enn at staten skal tjene penger.
– Overskuddskvotene må kastes. Det vil ikke påføre staten noe tap, ettersom kvotene er tildelt oss gratis gjennom Kyotoprotokollen, sier Frps miljøpolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen til NTB.
I synet på gratiskvotene sprekker alliansen. Mens Naturvernforbundet ønsker at Norge dropper gratiskvotene til industrien, ber Frp, NHO og Norsk Industri om flere gratiskvotene av hensyn til ny industri. Årsaken er at nystartede virksomheter i utgangspunktet ikke har rett på slike kvoter i det hele tatt.
Sier nei
– Salg av klimakvoter er en bra måte å fordele et begrenset antall utslippstillatelser på, sier miljøvernminister Erik Solheim (SV). Han mener det europeiske kvotesystemet er det viktigste virkemidlet for å gjennomføre de norske utslippsforpliktelsene i Kyotoprotokollen.
– Selv om staten selger sju millioner kvoter inn i EUs kvotesystem, er det ikke noe egentlig overskudd av kvoter i det norske kvotesystemet. Norge tildeler seks millioner færre kvoter per år enn bedriftene forventes å slippe ut, sier han.
Klimaforliket mellom regjeringspartiene, Høyre, Venstre og KrF sier at Norge skal overoppfylle sine forpliktelser i henhold til Kyotoavtalen med 10 prosent eller fem millioner tonn CO2 hvert år fram til 2012.
– Dette vil i hovedsak skje ved kjøp av kvoter i utviklingsland gjennom den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Disse kvotene slettes, slik at Norge bidrar til reduserte utslipp både gjennom EUs kvotesystem og ved å kjøpe kvoter som slettes, sier Solheim.
Norske myndigheter håper at kvotesystemet for industrien vil være oppe å gå innen utgangen av mars. Da vil 111 kvotepliktige norske bedrifter vite hvor mange gratiskvoter de får og følgelig også hvor store kostnader som er forbundet med den nye klimakvoteloven Stortinget har til behandling.
