Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil nekte deltakere i den nye plusskundeordningen å få elsertifikater for hele sin solkraftproduksjon.
Plusskundeordningen direktoratet nå vil innføre skal gjøre det enklere å bruke strømmen man selv produserer. Eierne av solcelleanlegg skal få felles måling av og avregning av innmating og uttak.
De slipper dermed å betale forbrukstariff for strømmen de selv produserer og bruker, og innmatingstariff for overskuddsstrømmen de slipper ut på nettet.
Les også: Nå skal A++ bli til C
Bonanza i Sverige
Ordningen gjør likevel ikke at solkraft i Norge blir veldig lønnsomt. Solenergiforeningen hadde derfor håpet at plusskundene også skulle få rett til å få elsertifikater for hele elsertifikatproduksjonen. Det felles norsk-svenske regelverket for elsertifikatordningen slår nemlig fast at all fornybar energiproduksjon kan få elsertifikater, også for den strømmen som brukes lokalt.
Men i et høringsnotat offentliggjort mandag foreslår NVE at plusskundene med felles målepunkt kun skal få elsertifikater for den strømmen de sender ut på nettet, altså for overskuddsstrømmen.
Om en solkrafteier ønsker elsertifikater for hele elsertifikatproduksjonen, frasier han seg samtidig retten til å slippe innmatingstariff og nettleie for strømmen han selv bruker.
Les også: Hvis alle skiftet til denne lyspæren, kunne verden stengt 100 store atomkraftverk
– Skuffende og trist
Styreformann Torbjørn Johannson i Asko er ikke fornøyd med NVEs avgjørelse.
– Dette er skuffende og trist og skaper betydelig usikkerhet om våre videre solcelleinstallasjoner, sier han til Teknisk Ukeblad.
Johannson forteller at Askos pilotprosjekt på Vestby viste gode resultater og at selskapet derfor for noen uker siden tok en betinget beslutning om en stor satsing på å bygge solceller på lagertakene sine. Forutsetningen var at NVE ville gi elsertifikater for hele produksjonen.
– Vi har ganske mye lagertak rundt om i landet. Det ville vært snakk om flere titalls tusen solcellekvadratmeter og en produksjon på 10-15 GWh. Det er mye for oss, sier styrelederen.
Nå må selskapet se på lønnsomheten i solcelleutbyggingen på nytt.
– Med elsertifikater ville lønnsomhetsbildet vært mye mer positivt. Vi har ennå ikke sett på hva dette konkret betyr i kroner og øre for oss. Det er ikke sikkert alt blir skrinlagt, men det kan bli en litt annen utbygging, sier Johannson.
Les også: – Dette er de 50 smarteste selskapene i verden
Pengene går til Sverige
Generalsekretær Åse Lekang Sørensen i Norsk solenergiforening er kritisk til NVEs avgjørelse. Hun påpeker at kostnadene ved elsertifikatene deles likt mellom norske og svenske strømkunder. Forslaget fører dermed til at norske strømkunder vil subsidiere svensk solkraft gjennom elsertifikatordningen, men ikke den norske.
– Dette gir ikke mening. Det virker veldig underlig at NVE i praksis vil utestenge solenergianlegg fra å være med i Norge. Det vil tildeles færre elsertifikater til Norge totalt sett, sier hun.
Sørensen mener også at den norske byggebransjen vil tape penger på forslaget. For det gjelder ikke kun for husstander, men også for næringsbygg.
– Det finnes ingen andre støtteordninger for større solkraftverk i Norge, og elsertifikater er viktig for å utløse gode prosjekter, sier Lekang.
Les også: Vil gi straffeskatt til private solcelleeiere
Dyr inngangsbillett
I Sverige kan solkrafteierne nyte godt av en lang smørbrødliste med støtteordninger, både elsertifikater, investeringsstøtte og skattefradrag. I Norge er det kun Enova som gir støtte, i tillegg til noen kommunale støtteordninger.
I Norge må solkrafteierne i tillegg ut med minst 15.000 kroner for i det hele tatt å få elsertifikater, noe de slipper i Sverige. Inngangsprisen er så høy at ingen norske solkraftverk så langt har fått tildelt elsertifikater.
De lukrative svenske ordningene har ført til at hele 2240 boligeierne har søkt om og fått støtte der, mens kun 14 boligeiere har gjort det samme i Norge, slik Teknisk Ukeblad nylig omtalte.
I Norge er den installerte solcellekapasiteten kun 12,8 megawatt. I Sverige er den oppe i hele 79,4 megawatt, med en årsproduksjon på 75 gigawattimer.
Jan-Olof Dalenbäck i Svensk Solenergi opplyser til Teknisk Ukeblad at solkraftanleggene i Sverige får elsertifikater for hele produksjonen sin. Men få anlegg under 10 kW benytter seg av det, siden det ikke vil lønne seg å installere en separat produksjonsmåler og sende inn produksjonsdataene. Men for de større anleggene, for eksempel næringsanlegg, vil dette klart lønne seg.
Les også: Mens svenskene står i kø for å installere solceller på taket, går det tregt i Norge
Nektes sertifikater
Til tross for skjevfordelngen mellom Norge og Sverige ønsker ikke NVE at eierne av solcelleanleggene i Norge skal få elsertifikater for all strømmen anleggene deres produserer, slik den felles norske elsertifikatavtalen altså åpner for.
Seksjonssjef Torfinn Jonassen i NVE understreker at om solcelleeierne hadde ønsket elsertifikater, kunne de fått det. Men da hadde de ikke fått slippe innmatingstariff og nettleie.
– Men ville det ikke vært lurt av norske myndigheter å la norske plusskunder også få elsertifikater for hele produksjonen? Svenske strømkunder ville jo tatt halve regningen. Svenske myndigheter er jo svært rundhåndet med å legge til rette for sin fornybarnæring, slik at veldig mye av elsertifikatene havner der.
– Plusskunder har fordelen av å ikke betale tariff for innmatning av kraft og å ikke betale forbrukstariff for egneprodusert kraft. Disse har kun rett på elsertifikater for kraft som mates ut på nettet. Plusskunder kan velge å avregnes for kraft og forbruk separat. Da vil kunden være berettiget elsertifikater for hele produksjonen, men får ikke de andre fordelene av å være plusskunde. Vi mener vårt forslag er balansert med hensyn til at plusskunderordningen primært innebærer en forenkling av regelverket og at plusskunder får fordeler som andre produsenter ikke får, sier Jonassen til Teknisk Ukeblad.
Les også om den store testen: Stor test: Disse solcellene er best for norske forhold
