Millionene tikker når Statoil må leie skip eller en rigg for å vedlikeholde offshoreinstallasjoner - og det er store penger å spare om et ubemannet undervannsfartøy (ROV - Remotely Operated Vehicle) kan gjøre arbeidet.
Samtidig er ROV-bransjen inne i et teknologiskifte hvor fjernstyring fra land vil bli aktuelt for flere bransjer enn oljesektoren.
Oljeserviceselskapet Oceaneering har på oppdrag fra Statoil utviklet en E-ROV som tidligere i år gjorde vedlikeholdsarbeid på Troll-feltet.
.png)
Det ubemannede fartøyet ble styrt fra et kontrollrom på Forus. Ved hjelp av en bøye med batteri og 4G-antenne, kunne ROV-en manøvreres trådløst over nettverket som Telenor Maritime nå har bygd ut på norsk sokkel.
– Tidligere var dette vanskelig på grunn av forsinkelse på satelittsignalene. Nå er nettet så godt utbygget at vi ser dette som et nytt forretningsområde. Hele ROV-bransjen er inne i et teknologiskifte hvor fjernstyring fra land vil bli aktuelt for flere bransjer, for eksempel akvakultur og offshore havvind, sier Arve Iversen til Teknisk Ukeblad.
Iversen leder avdelingen for ROV-operasjoner og spesielle prosjekter i Oceaneering. Ved hans side sitter mannen som hadde ideen til ROV-hybriden, sjefingeniør Kai-Ove Skartun i Statoils avdeling for IMR (Inspection, Maintenance and Repair).
- Ny generasjon undervannsroboter: Beveger seg fire ganger raskere, går dypere og er mer nøyaktig
Vellykket pilot
– Vi snakket om dette for to år siden, men vi slet med å få økonomisk støtte til å iverksette dette pilotprosjektet etter det dramatiske fallet i oljeprisen. Heldigvis gikk lisensene bak Troll og Johan Sverdrup inn med penger slik at vi kunne be om et anbud, sier Skartun.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Nå står E-ROV-en i ”garasjen sin” hos Oceaneering på Forus i Stavanger. Verdt å merke seg er at E-bokstaven ikke står for ”electric”, men for ”empowered”. Denne ROV’en, som har produktnavnet eNovus, er nemlig ikke 100% elektrisk. Den har hydrauliske manipulatorer. Disse arbeidsarmene har syv ulike funksjonsledd, den venstre Atlas-armen kan løfte opp til 250 kilo, den høyre Titan-4 armen er mer presis, men er svakere og begrenses til 122 kilo.
– Vi er ikke i tvil om at også disse kan drives elektronisk etterhvert. Målet må være at alt blir helelektrisk, men foreløpig har vi ikke klart det med manipulatorer som skal kunne løfte eller dra tungt utstyr, sier Skartun.
Det vellykkede parløpet startet med at Oceaneering vant anbudet og fikk bestillingen i januar i år. I juni var ROV’en klar og IMR-skip på plass slik at den kom seg ut på Trollfeltet hvor den var stasjonert subsea i tre uker med ulike vedlikeholdsfunksjoner.
Kan spare milliarder
Den hadde da på forhånd blitt testet grundig i selskapets eget testbasseng på Forus. Etter tre ukers drift ble den tatt på land igjen med tanke på et ordinært oppdrag. På Troll jobbet ROV-en på 330 meters dyp, men den er dimensjonert for å kunne jobbe helt ned til 5000 meter.
Fjernstyrt vedlikehold dreier seg om fremtidens oljeindustri. Ifølge Skartun og Iversen vil bruk av ROV redusere bemanningen og bidra til å øke sikkerheten.
– På kostnadssiden er det store penger å spare. Om du må leie inn et IMR-skip eller en rigg vil det fort koste en million per dag. Med en ROV kan veldig mye gjøres med en person i kontrollrommet hele døgnet, sier Skartun.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Mye av vedlikeholdet i fremtiden vil kunne gjøres med mer spesifikt utstyr tilpasses behovet der og da – uten behov for noe overflatefartøy. For eksempel kan man sette ut en kamerarigg på havbunnen, før man tar i bruk en ROV.
Målet med E-ROV er å dekke behovet for en ROV som kan plasseres ut for å utføre oppdrag som går over noen dager eller uker. Det jobbes også med et konsept hvor en «resident» ROV plasseres ut over lengre perioder som en slags vaktmester på subsea oljefelt. Disse får strøm og kommuniserer med kontrollrommet gjennom kabler på havbunnen, alternativt kan de tilføres strøm fra en bøye med et lite bølgekraftverk.
Bøya som ble brukt under testen, er tilsvarende den som brukes av målestasjoner for værvarsling og er produsert av Fugro Oceanor i Trondheim.
- Her sover Foxconn-arbeiderne i lunsjen: Snart blir nesten alle erstattet av roboter uten behov for pauser
Må være enkelt
Utformingen av bøya spiller også en rolle ettersom alt utstyr skal dimensjoneres for å tåle en hundreårsbølge.
– I tillegg må bøya være enkel å sette ut slik at man får minst mulig tid med fartøy.
Den eNovus’en som ble brukt under testen, skal nå i første omgang brukes på en av de nye Cat J-riggene som Statoil har bestilt.
ROV-tekniker Reidar Nedland og Magne Hatteland sitter i kontrollrommet med joysticken og styrer en ROV på Heidrun-feltet. For de som også deltok på testen på Troll, er dette blitt rutine. De kommuniserer i sanntid med en kollega som er utstasjonert på Heidrun som kan se de samme bildene.
– Mange av de gode løsningene kommer fra de som styrer i kontrollrommet, sier Iversen. Nedland og Hatteland er utdannet innen automasjon og har fagbrev som ROV-pilot (FU-Operatør).
Både Statoil og Oceaneering er enige om at alle data fra denne første testen skal gjøres tilgjengelig for alle.
– De økonomiske rammene for prosjektet tilsa at vi ikke kunne utvikle nye produkter. Så alt vi har benyttet oss av er kjent teknologi som vi har tilpasset nye funksjoner. De viktigste elementene har vært en hydraulisk garasje på havbunnen, elektrisk ROV, en batteripakke og en leid bøye, sier Iversen.
Oceaneering har allerede fått en forespørsel om å levere en helelektrisk ROV som skal stasjoneres på engelsk sektor. Som verdens største ROV-produsent innen olje og gass håper man på nye bestillinger fra Statoil.
- (TU Ekstra) Cat J-riggen Askeladden: Dette er teknologiene som gjør superriggen spesiell
Bra for miljøet
Oceaneering har også utviklet et system som skal brukes på BOP-en(Blow Out Preventer) under en utblåsning. Under Macondo-katastrofen fantes ikke slike og på et tidspunkt opererte 16 ulike ROV-er under vann samtidig og det tok fem måneder å få stengt brønnen.
– Teknologien med 4G gjør at man kan fjernstyre nesten hva som helst. Det er bare fantasien som setter begrensninger. Å gå fra manuelt vedlikehold til fjernstyrt kan sammenliknes med da vi gikk over til mobiltelefon fra fasttelefon, sier Kaj-Over Skartun.
En overgang til fjernstyrt vedlikehold vil ha mye å si for miljøet. Om en ROV kan dekke inn hundre døgn med et overflatefartøy vil man spare utslipp tilsvarende 7000 tonn CO2 i året.
Kai-Ove Skartun frykter heller ikke at mange vil miste jobbene sine selv om det blir mindre personale ute på plattformene.
– Jeg tror faktisk dette kan gi flere arbeidsplasser. Vi trenger mindre personell offshore, mindre catering og mindre helikopterbruk, men ingeniørene kan sitte her inne og overvåke at jobben blir gjort et helt annet sted på kloden.
.jpg)
- Her er Norge verdensledende: Nå skal vi gjøre det til en milliardindustri
