Norske myndigheter er på leting etter nytt deponi for farlig uorganisk avfall fordi Noahs deponi på Langøya i Ytre Oslofjord snart er fullt.
Noah ønsker å åpne deponi i de gamle gruvene i Brevik i Telemark.
Disse ligger imidlertid svært nær bebyggelse, og prosjektet har fått lokalbefolkningen mot seg.
Vil sprenge haller
Men det er ikke avgjort hvor deponiet skal legges, og det finnes flere alternativer. Ett av disse er Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal.
Selskapet Bergmesteren Raudsand AS ønsker nemlig å sprenge ut nye fjellhaller i nærheten av den nedlagte jernmalmgruven på stedet og lagre det farlige avfallet der.
De har nylig sendt epost til klima- og miljøminister Vidar Helgesen og bedt om å få komme og presentere saken.
Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet at den nedlagte jernmalmgruven i Raudsand var ett av de tolv stedene som Direktoratet for mineralforvaltning hadde sett på som mulige steder som kunne egne seg for nytt deponi.
Da var imidlertid konklusjonen at det gamle gruvesystemet ikke oppfylte kravet på grunn av sprekkdannelse og vanninntrengning.
Kan ta alt
Daglig leder Harald Storvik i Bergmesteren Raudsand AS understreker at prosjektet de nå fremmer er et helt annet, siden de altså vil sprenge helt nye haller.
Han forteller at tre eksterne geologer og en intern fra Veidekke har vurdert planene, og konkludert med at stedet egner seg.
– Vi skal gå inn i jomfruelig terreng, i gneis. Bergarten er velkjent, dette er veldig tett fjell, sier Storvik.
– Vil dere kunne ta alt det farlige uorganiske avfallet fra hele Norge?
– Ja. Mye av avfallet Noah tar imot, er import. Vi kan i tillegg ta imot mye av det som vi i dag sender til utlandet. Siden vi skal sprenge, vil vi kunne skreddersy fjellhaller som er tilpasset de ulike typer avfall og på den måten holde ulike avfallstyper adskilt og ivareta krav til arbeidsmiljø og ytre miljø. Det er bare en av fordelene med vårt anlegg, sier Storvik.
Stor kapasitet
Han forteller om stedet blir valgt, vil det først måtte gjøres grunninvesteringer i størrelsesorden 100-140 millioner kroner i adkomsttunnel, industriområde og prosessanlegg.
Deretter vil det komme årlige investeringer for mellom 70 og 90 millioner kroner for å sprenge nye haller.
– Hvor mange år vil dere ha lagerkapasitet for?
– Vi kan fortsette å skyte nye haller helt til vi kommer til Molde, sier Storvik og ler.
Han vil gi mer informasjon om prosjektet på et informasjonsmøte selskapet skal holde for lokalbefolkningen 5. april.
Har erfaring
Bak selskapet står Veidekke med 50 prosent eierskap. Resten er eid av Storvik og to andre personer med lang fartstid i avfallsbransjen.
Han er fornøyd med å ha Veidekke med på laget.
– Veidekke er jo den største entreprenøren og den som kanskje har laget flest fjellhaller de siste årene. Vi vet at vi ikke er det billigste alternativet, men vi er helt klart konkurransedyktig, sier han.
Til forskjell fra Brevik ligger det mulige lageret i et ubebodd område. Nærmeste bebyggelse ligger om lag en kilometer unna.
Storvik håper og tror at også lokalbefolkningen vil ønske deponiet velkommen. Men om det ikke skjer, vil han ikke sette hardt mot hardt.
– Vi kommer ikke til å gjøre dette hvis det er stor motstand i befolkningen. Da lar vi det heller ligge, sier han.
Positiv ordfører
I Brevik har motstanden i befolkningen mot deponiplanene vært så stor at Porsgrunn kommune sa nei til konsekvensutredning.
Ordfører Rolf Jonas Hurlen (H) i Nesset kommune er derimot positiv til planene for sin kommune.
Han viser til at både i kommuneplanen og i kommunens strategiske næringsplan er området ved den gamle gruven satt av som et fremtidig deponi.
Formannskapet har gitt sin tilslutning til å starte med reguleringsarbeidet.
– Da vil det bli utredet både fordeler og ulemper med alternativene de legger fram, sier Hurlen til Teknisk Ukeblad.
Trenger arbeidsplassene
– Hvordan tror du folk i kommunen vil stille seg til planene?
– Folk vil nok være skeptiske, og det er naturlig. Men jeg velger å tro at dette er et tiltak som blir ivaretatt på beste måte i henhold til lover og forskrifter for lagring av den typen avfall. Så jeg er ikke så bekymret for det, sier ordføreren.
– Hvilke fordeler kan et slikt nasjonalt deponi gi for din kommune?
– Det vil gi økt aktivitet i en næringssvak utkantkommune. Vi trenger sårt arbeidsplasser for å opprettholde bosettingen. Det er dessuten allerede etablert et industriområde der. Et deponi kan gi synergieffekter for andre aktiviteter der. Det har vært produsert grus og asfalt der, når det skal tas ut så mye stein fra fjellhallene, kan det være med å skape ny aktivitet, sier ordføreren.
