CO 2-deponering i havbunnen eller på land blir sett på som en mulighet for å løse et av de mest alvorlige miljøproblemene.
Nå ønsker Sintef å bygge to feltlaboratorier.
Lekkasjesjekk
- Vi ønsker å se hvor tidlig man kan oppdage det hvis det lekker fra reservoaret, så det kan settes inn tiltak for å hindre at CO 2 kommer til overflaten, forteller sjefforsker Erik Lindeberg i Sintef til Teknisk Ukeblad.
Metoder og utstyr for overvåkning av CO 2 injisert i undergrunnen skal testes og nå søker Sintef om å etablere feltlaboratorier på Hurum og i Brumundal.
Små mengder CO2
CO 2 skal pumpes ned i små mengder i grunnen, og forskerne skal se hva som skjer når gassen lekker ut. I første fase vil forskerne foreta tester og studier for å sikre at injeksjon av CO 2 ikke er til ulempe for lokalmiljøet og for å bekrefte at de valgte stedene er godt egnet.
- Vi har undersøkt ti steder i Norge og på Svalbard. Det er ikke mange steder å velge mellom i Norge. Her ble sedimentene stort sett grav bort i istiden, men i Hurum og Brumundal er det noenlunde kjent geologi og reservoarer med gode egenskaper, sier Lindeberg.
Forundersøkelsene som skal gjøres for å finne ut om de to områdene er egnet for injeksjon av CO 2, vil pågå i 2008 og 2009. Dersom områdene er egnet og tillatelse blir gitt, vil prosjektet fortsette inn i en gjennomføringsfase, som varer fra 2010 til 2013. CO 2 pumpes ned på 200-300 meters dyp, og overvåkes via utstyr på overflaten og nede i undergrunnen.
130 millioner kroner
Kostnadene kommer til å komme opp i mellom 120 og 130 millioner kroner. Prosjektet er ennå ikke fullfinansiert. Sintef får blant annet med seg forskningsmiljøer som Universitetet i Oslo, Institutt for energiteknikk og Norges Geotekniske institutt.
- Gassnova er interessert i prosjektet. Det samme er StatoilHydro, BG Group, Schlumberger og PGS. Det er viktig å ha med selskaper for å få dette fullfinansiert, forteller Lindeberg.
- Nede i bakken har man ikke full oversikt og man må kunne vær i stand til å oppdage om CO 2 beveger seg på en annen måte enn forutsatt i modellene, slik at man eventuelt kan oppdatere dem. Hvis man får en lekkasje må man være i stand til å oppdage den såpass tidlig at det kan iverksettes tiltak, sier teknologidirektør i Gassnova, Svein Eggen om hvorfor selskapet har støttet prosjektet i en tidlig fase.
