Glasgow: Bør verdens land fase ut kull? For første gang er spørsmålet til diskusjon under et klimatoppmøte.
– Det er en diskusjon om å fase ut kull, men ordbruken i teksten åpner for bruk av kullkraft med CO2-rensing, sier klimarådgiver Aled Dilwyn Fisher, i Norges Naturvernforbund til Teknisk Ukeblad (TU).
Klimaforhandlingene er inne i sine siste timer og fredag 12. november la britene, som leder forhandlingene, fram et nytt utkast til tekst.
La fram nytt vedtak
Et punkt om kullkraft har nå blitt en het potet. Kullkraft er en viktig kilde til klimagassutslipp, men mange store land som Kina, India, USA og Japan er også avhengig av det. De fleste land sier de ønsker en utfasing, men mange ønsker frihet til selv å velge hvor raskt det skal skje og hvordan.
Tidligere i uken ble det foreslått at klimatoppmøtet skulle vedta en «akselerert utfasing av kullkraft». Men flere land har motsatt seg dette.
I dag kom et nytt utkast til Glasgow-vedtak og nå er ordbruken endret fra «akselerert utfasing av kullkraft» til en «akselerert utfasing av urenset kullkraft.»
– Det er en betydelig svekking av teksten. Vi hadde håpet at det ville stå sterkere, sier Dilwyn Fisher, til TU.
USA og Kina ble denne uken enige om en bilateral avtale som blant annet vil bety at Kina skal redusere sin kullbruk innen 2023. Men klimatoppmøtet som helhet har altså ikke klart å komme til enighet om noe lignende enda.
Demonstrerte mot kull
Svekkingen av teksten har ført til sterke reaksjoner. Fredagen var det flere demonstrasjoner på COP. Ved inngangspartiet møter TU britiske Kate Norgrove fra Verdens naturfond (WWF).
– Verdens ledere har vært klare på at vi må holde oss innenfor 1,5 graders oppvarming. Boris Johnsen har vært speilet tydelig på dette. Men verden er allerede 1,1 grad varmere og vi ser nå konsekvensene med store skogbranner i California og Europa. Klimaet er i rask forandring, og vi trenger handling nå, sier hun til TU.
Hun mener verdens land må kutte utslippene raskere.
– Om verdens ledere holder sine løfter når vi 2,7 grader. Vi trenger at de kommer tilbake neste år med langt tøffere forpliktelser, sier hun.
I likhet med Fisher i Naturvernforbundet mener hun forslaget til vedtak som nå ligger på bordet er for vagt.
– De neste 24 timene blir helt avgjørende for å sikre at teksten som blir vedtatt er tilstrekkelig klar på utfasing av fossile energi og kull, sier hun.
Vil stanse subsidier av olje
I tillegg til utfasing av kull diskuteres det om land bør forplikte seg til å slutte å subsidiere olje- og gass. Ifølge organisasjonen Oil Change International subsidierer USA alene fossilindustrien med 20 milliarder dollar i året. På verdensbasis er det tale om nesten 1000 milliarder dollar.
Verdens land diskuterer nå om denne typen subsidier bør ta slutt. I utkast til vedtak som ble lagt fram på onsdag 10 november ble det foreslått at land burde fase ut «subsidier av olje- og gass.» Dette er nå endre til at land skal fase ut «ineffektive subsidier av olje- og gass.»
Norges klimaminister har tidligere sagt at han var fornøyd med utkast til tekst, slik det sto, og mente Norge ikke ville bli nevneverdig påvirket av et slikt vedtak.
– Løsningen på klimakrisen ligger i at verden over tid faser ut sitt forbruk av kull, olje og gass og erstatter dem med utslippsfrie alternativer, uttalte Barth Eide til TU torsdag. Han avviste likevel at det var behov for noen sluttdato for norsk oljeproduksjon.
Fisher i Naturvernforbundet sier han er skuffet over at utkast til vedtak her i Glasgow ikke er tydeligere på spørsmålet om subsidier av olje- og gass.
– Slik forslaget til vedtak er formulert nå, så blir det opp til hvert enkelt land å definere hva som er en «ineffektiv subsidie», sier han.
– Slik teksten er formulert gir det ikke et tydelig nok signal, mener han.
Begrepet «ineffektive subsidier» er tidligere brukt blant annet av OECD og viser gjerne til måten u-land subsidierer bensin- og dieselpriser på forbrukssiden.
