Det er ikke mange år siden vi ble forespeilet en nær fremtid uten ratt og pedaler, hvor bilen kjørte selv mens du kunne ta deg en lur eller lese TU.
Mobileye og BMW skulle lansere helt selvkjørende biler i 2021, sa de, og henviste til den kommende elbilen BMW iNext (heter nå BMW IX). IX kommer til høsten, da uten de annonserte funksjonene.
Tesla-sjef Elon Musk proklamerte at en Tesla skulle kjøre helt selv fra Los Angeles til New York innen utgangen av 2017. Tesla har gjort fremskritt innen selvkjøring, og nylig ble betaversjon 10 av selvkjøringsprogramvaren tilgjengelig for utvalgte førere. Likevel har selskapet enda ikke demonstrert en slik kjøretur.
Waymo, som har utviklet selvkjørende bilteknologi siden 2009, har i høst begynt å tilby utvalgte testere gratis turer, men da kun i et avgrenset område i San Francisco og med en spesialist om bord.
Det er en lang vei å rulle fra det til at selvkjøring på smale norske, humpete veier i ruskevær – i alle fall dersom man skal tro ekspertene TU har snakket med.
– Vil vi få helt selvkjørende biler på alle norske veier noen gang? Jeg tror i alle fall ikke det skjer i min levetid, sier Erik Olsen (62).
– Utopisk
Som seksjonssjef for transportstyring i Statens vegvesen leder Olsen flere prosjekter for intelligente transportsystemer (ITS). Han forteller at mange i Vegvesenet ikke tror det blir mulig å få til helt selvkjørende biler i Norge som land.
– Vi har fire årstider, blant annet med snødekte veibaner. Sensorene som brukes har sine styrker og svakheter og fungerer dårlig under visse forhold, sier han.
Også Ane Dalsnes Storsæter, som nylig har tatt doktorgrad i hvordan man kan tilpasse veier for automatisert kjøring, er usikker på om vi noen gang for full selvkjøring i Norge.
– Det ligger eventuelt lang fram i tid. At en bil skal kunne kjøre selv uten overvåking over alt og under alle forhold høres noe utopisk ut, sier hun.
Storsæter leder i dag Products R&D-avdelingen hos Q-Free. De utvikler brikker, veikantutstyr og kameraer for intelligente transportsystemer (ITS).
Bilen ser veien annerledes enn mennesket
Én ting er når bilprodusentene mener at bilene er klar for full selvkjøring. En annen ting er når myndighetene vil tillate det.
Både Storsæter og Olsen er enige om at selvkjørende biler først og fremst vil komme i begrensede områder. Olsen tror at man kanskje kan legge til rette for selvkjørende biler på enkelte veier, for eksempel de største østlandsveiene.
– Men jeg ser ikke for meg at man bilen vil klare å kjøre selv på små veier på Nordvestlandet om vinteren, sier Olsen.
– Det mest nærliggende er å begrense selvkjøringen til områder, veiens kvalitet og vær, sier Storsæter.
Hun forklarer at automatiserte biler ikke ser veien slik du og jeg gjør – de har ikke noe forhold til menneskeorienterte beskrivelser som for eksempel veiklasser. De avhengig av å korrekt tolke veiinfrastruktur som veioppmerking, veibane og skilt av varierende kvalitet og under forskjellige lys- og værforhold, forteller Storsæter.
Olsen mener det hele munner ut i et kostnadsspørsmål om vedlikehold av vei. I perioder med dårlig vær, mye nedbør og/eller store temperaturforskjeller vil det være stort behov vedlikehold på veiene.
Jobber med mer akutte utfordringer
Samtidig understreker Olsen at han kan ta feil om mulighetene for full selvkjøring i Norge.
– Verden går fort fremover. For 20 år siden så vi ikke for oss mobiltelefoner slik de er i dag. Bilene har også teknologi som var utenkelig tidligere, sier han og legger til:
– Vegvesenets kjerneoppgave er å lage et trygt, sikkert transportsystem og dersom selvkjørende biler kan bidra til å ta bort menneskelige feil er vi selvfølgelig interessert i det, sier han.
Enn så lenge forsøker Vegvesenet å løse mer nærliggende utfordringer, som å sørge for at Nasjonal Vegdatabank inneholder riktig informasjon. Mange av dagens førerstøttesystemer baserer seg på data fra denne banken.
Det er med andre ord en av flere mulige feilkilder dersom du opplever at den intelligente cruisekontrolleren på bilen din ikke viser riktig fartsgrense.
– Vegdatabanken utvikler seg hele tiden, og det er flere måter å både levere inn og hente data til basen. Utfordringen er å sørge for at dataene stemmer, sier Olsen.
