.jpg)
Ambisjonene til Petter Mørland og hans seilmakker Christian Løken er skyhøye: Det ypperste av norsk maritim teknologi skal sikre norsk seier i prestisjefylte America’s Cup i 2025. Men mye ny teknologi skal komme ut av prosjektet før den tid.
Mørland og Løken vil ikke bare vinne America’s Cup, men også å vinne VM i skipsteknologi på vegne av norsk maritim næring.
Seilbåten på 75 fot skal være en plattform for teknologiutvikling, og det ferdige produktet et seilende utstillingsvindu i 50 knop.
Neste seilas går av stabelen i 2021. Da er ikke Norge med. Heller ingen nordmenn er med som mannskap for andre land. Nå er det nasjonskamp. Norges lag seiler under navnet Norsteam.
America’s Cup er verdens eldste seilkonkurranse og idrettstrofé. Første seilas gikk under Dronning Vitorias tid i 1851. Amerika vant og har dominert, som regel med nordmenn på laget. Målt i antall seilende, er det mest sannsynlig flest nordmenn som har vunnet, men aldri med egen båt, bare som mannskap.
New Zealand vant konkurransen i 2017 og kan dermed skrive protokollen for neste cup. New Zealand har gått inn for nasjonale team og dermed en reell konkurranse mellom land.
For Mørland og Løkken er det en fordel, og målet er klart:
– Norge skal vinne. Vi har gode seilere, men viktigst av alt er det at vi er verdensledende på teknologien som ligger i et slikt prosjekt. Vi har verdens beste maritime klynge i ryggen, NTNU og forskningsmiljøer, og vi har den beste båtbyggeren, sier Mørland.
Stjernedesigner
Det norske teamet behøvde ikke lokke med millioner av kroner for å sikre seg Chris Mellow. Han har vært ansvarlig for å bygge de tre siste vinnerbåtene i America’s Cup.
– Det var han som tok kontakt med oss og spurte om å bli med, sier Mørland. Han ble litt himmelfallen. Norge er en rik nasjon, men ikke kjent for å grave dypt i lommene for å være med på havseilaser. Ikke siden Knut Frostad var med på Volvo Ocean Race (tidligere Whitbread Around the World) i 1997-98 med «Kvaerner Innovation» og «Djuice Dragon» i 2001-02, har Norge mønstret egen båt i en stor internasjonal regatta i denne ligaen.
De store internasjonale seilkonkurransene bærer i stor grad preg av at kun pengesterke aktører kan hevde seg. Det er dermed mange som lar seg skremme av økonomiske årsaker.
Men ifølge Mørland er nye tider på vei. Det trenger ikke koste så mye. Ved å mønstre den maritime klyngen, har Norsteam også sikret seg seks millioner kroner i offentlig støtte fra Maroff til et forskningsprosjekt relatert til utvikling av båter på hydrofoil. Prosjektet ledes av Vidar Tregde i konsulentselskapet Cewave. Han har doktorgrad i hydrodynamikk og lang erfaring fra lignende prosjekter.
.jpg)
Til sammenligning har New Zealands lag vunnet tre ganger, hvorav halve budsjettet er sponset av myndighetene. Ifølge Norsetam har New Zealands maritime teknologi fått et løft takket være America’s Cup-engasjement.
Ifølge konkurransereglene er det ikke lov til å bygge mer enn én prototyp, og det må skje siste året før cupen. Dermed må mye av utviklingen skje med andre fartøystyper og ved simuleringer og modellforsøk.
Mørland & Co koblet sine ambisjoner til klimakutt, havstrategi og behov for å komme ut av silotenking og koble flere miljøer og teknologier.
– Vi skal sørge for å utfordre den maritime industrien, forskning og utviklingsmiljøer til å bringe teknologien fram. Vi kan legge igjen mye til næringslivet på veien, sier Mørland.
Blant områdene som kan nyte godt av teknologiutviklingen nevner han fjernstyring, autonomi og et kontrollsystem som reagerer lynkjapt og bruker lite energi.
Utenlandskablene gir rekordhøy strømpris
Mål: America’s Cup 2025
Norsteam har fått litt mer tid på seg til forberedelser og utvikling av maritim teknologi enn opprinnelig plan.
Blant de tekniske fortrinnene er foilteknologi og simulatorer.
På NTNU og Institutt for marin teknikk har det de siste årene utkrystallisert seg to selskaper med foilteknologi – eller vinger for bruk i vann. Ett av dem er Flying Foil, som designer foiler og utviklet produksjonsprosess for dem i karbonfiber. De har også laget et eget kontrollsystem som aktivt kompenserer for bølger og dønninger og styrer flaps.
Det er ørsmå marginer fra toppfart til havari. Kontrollsystem er avgjørende.
Norges Apollo-program
Professor Sverre Steen ved NTNU sammenlikner et norsk America’s Cup-prosjekt med USAs Apollo-program og suksessen med å sette mennesker på månen med Apollo 11.
– Dette prosjektet kan ha samme effekt for norsk havromsteknologi som Apollo 11 hadde for amerikansk industri. Det utvikles virkelig avansert teknologi, spesielt innen hydrodynamikk, materialteknologi, simuleringer og styringsteknologi, sier Steen.
Han koblet Mørland og Norsteam til Flying Foil.
Jarle Kramer, en av gründerne i Flying Foil, sier at utviklingen av kontrollsystemet til katamaraner og seilbåten til America’s Cup vil pågå parallelt. Deres første mål er å ha bygget en fullskala batteridrevet katamaran hurtigbåt innen 2022.
– Vi må ha et velfungerende system til katamaraner oppe og gå lenge før Norsteam kan benytte det i America’s Cup. Men det blir hele tida viktig å få et system med lavt energiforbruk relativt til vekt. Det vil pushes fram av America’s Cup. Og så blir det veldig kult å kunne vise fram vår teknologi for hele verden, sier Kramer.
Det vil Mørland sørge for.
– Å seile i 50 knop med foiler på en 75 fots seilbåt blir en realitet. I 2025 vil vi vinne America’s Cup med norsk teknologi, sier Mørland.
Rapport: Bru som forårsaket dødsulykke var ikke dimensjonert for å tåle påkjørsel
